Monica Jensen

Baksiden

2012-02-15T00:05:00.000+01:00

Sykt barn.

Kvelden ble ikke helt som planlagt. Det blir ofte ikke det med små barn i hus. Hvertfall ikke med små, syke barn. Teo er syk. Han hoster uten stopp, han har vondt i halsen, han er trist og lei - og ikke minst veldig trøtt. Hittil har Nicklas fått se alt det positive ved å ha barn. Lek og morro, gullkorn og kjærlighet. Masse kjærlighet. For det er jo stortsett det hverdagen består av med barn i hus, hvis man ser bort ifra ett og annet trassanfall så klart ;-)

I det vi selv var på vei til å legge oss, sto plutselig alt på hodet her. Sengen til Teo var tisset ut, samtidig som han gråt for full hals og var helt utrøstelig. Nicklas var til stor hjelp - også her. Han visste nok ikke helt hvor han skulle gjøre av seg midt oppi kaoset, men før jeg visste ordet av det hadde Teo roet seg i vognen sin mens Nicklas trillet på han, samtidig som jeg var å hentet kald drikke for den såre halsen hans. Det gikk fra høyt volum til fullstendig ro. Helt plutselig.

Av og til har jeg tatt meg selv i å tenke: "Når skal han få noia? Når skal han bli redd og løpe i motsatt retning?" Det er trossalt en stor greie det her, at han har valgt å gå inn i et forhold med en som har barn. Livet hans ble jo snudd totalt opp/ned for et halvt års tid siden. Deretter ser jeg på han, og jeg ser at han holder roen og tar den ene utfordringen etter den andre på strak arm. Han har sett meg så frustrert over nattevåk at jeg nesten har revet av meg håret. Han har sett meg gråte fordi savnet etter minstemann er så stort. Han har sett meg fortvilet over trassanfall. Han har sett meg bekymret. Sint og oppgitt. Stolt som en hane. Så full av kjærlighet at det nesten renner over. Og nå i kveld har han sett meg bekymret, sliten, frustrert og omsorgsfull på én og samme gang, med vill hyling konstant i en halvtime som bakgrunnstøy. Han er her enda ;-)

Når man ikke har barn selv kan man se på det hele med et litt "romantisk" syn. Det å ha barn. Vel, én ting kan jeg si sikkert, og det er at det var ikke mye romantisk stemning over vår kveld. Trolig blir det en lang natt, men heldigvis har jeg en som forstår ved siden av meg. En som vil være til hjelp, istedet for til bry. Altså, én ting mindre å tenke på for min del :-)

Nå krysser jeg bare fingrene for at den vakre lille gutten min snart blir frisk og rask igjen. Å se barnet sitt ha det vondt er det værste som finnes. Man føler seg så maktesløs!

Kjærlighet

2012-02-14T21:34:00.000+01:00

For første gang på mange år feirer jeg visst Valentine's Day. Egentlig synes jeg det er en skikkelig oppskrytt dag. En dag der man vet at den andre parten vil gi deg en liten oppmerksomhet, og dermed går glipp av overraskelsesbiten - som igjen er over halve gleden :-) Her i hus var det i hvertfall sånn.....

Endelig hadde jeg en å kjøpe Valentine's-gave til. Dette passet jeg selvfølgelig på å hinte om (jeg sa det rett ut) til kjæresten min som er mer i mot denne dagen her enn noen annen jeg kjenner. Dermed hadde vel han ikke stort mye valg. Spenningen var borte, men jeg var i hvertfall sikret en liten oppmerksomhet ;-)

Gleden var stor da han kom på døren min med roser. Hvite roser. Min favoritt. Han har fulgt med i timen, for dette var noe jeg nevnte i forbifarten for flere måneder siden. Så overrasket eller ei, rosene tar seg godt ut i stuen min ;-) Kjæresten, som i skrivende stund lager god middag til oss, tar seg også godt ut på kjøkkenet mitt. Han gikk i mot sine prinsipper og ga meg en oppmerksomhet på kjærlighetsdagen. Så dagen kan igrunn være så oppskrytt den bare vil for min del, for jeg er nemlig veldig fornøyd :-)

Nå skal en "romantisk" middag spises med selskap fra en liten pjusk 3åring som hoster uten stopp..

Happy Valentine's Day til alle dere som titter innom her ♥

Nå er jeg litt mer optimistisk

2012-02-13T20:45:00.000+01:00

De siste årene føler jeg at jeg har prøvd alt for at ryggen skal bli bedre, av behandlinger. Jeg føler også jeg har kastet mye penger ut av vinduet, for det har neimen ikke blitt mye bedring. I stedet har det kostet mye tid og penger, og jeg føler vel igrunn at jeg sitter igjen med en verre kropp enn noengang. I dag har jeg vært på en ny type behandling, og for første gang på veldig lang tid er jeg optimistisk. Dette vil bli bra. Det har jeg troen på!

Hvor?

I dag var jeg på Plexusklinikken, som holder til i Ski sentrum. HER er facebooksiden deres.

Plexusklinikken ble startet i januar 2009 med en rekke terapeuter som allerede var godt innarbeidet i Follo og hadde lang praksis og erfaring.

Intensjonen med klinikken er å tilby de fleste behandlingstilbud "under ett tak" og få maksimalt utbytte både for pasient og terapeut av det tverrfaglige miljøet. Plexusklinikkens terapeuter behandler kun en klient om gangen. Fokus er på deg!

Det er ofte en jungel av behandlingstilbud der ute. Vi hjelper deg å finne riktig behandling for din plage! Terapeuten du kommer til vil utføre en grundig undersøkelse og vurdere hvilken type behandling eller hvilke kombinasjoner av behandlinger som er mest effektiv for din helse.

Osteopat

Osteopati er en helhetlig og manuell behandlingsform som tar utgangspunkt i muskel og skjelettsystemet, og er en 5årig videreutdanning for leger og fysioterapeuter i Norge.

Osteopatene er spesialister innenfor behandling av muskel/skjelett og bindevev. De tar seg god tid til pasienten, har høy medisinsk kompetanse og samarbeider med annet helsepersonell når det er hensiktsmessig. Pasientens sykehistorie, funn og sikkerhetsprosedyrer er sentralt i osteopatifaget. Gjennom grundige undersøkelser av bindevev, nervebaner, muskler og ledd kan vi spore opp den opprinnelige årsaken til problemene og dermed gi en effektiv behandling. Teknikken som brukes i osteopatien er mobilisering, manipulering og bindevesteknikker som har som mål å normalisere bevegelse og fjerne uønskede spenninger i ledd, muskler og bindevev i kroppen. For osteopaten er derfor homeostase det endelige målet - en tilstand hvor kroppens systemer er i balanse og fungerer optimalt.

Osteopatene er spesielt interessert i å finne sammenhenger i folks plager og behandler ikke bare muskler og ledd, men også bindevevsnettverket i kroppen. Årsaken til smerten kan ofte være et annet sted enn der smerten oppleves, derfor kan også behandlingen utføres andre steder enn der smerten sitter.

Osteopaten jeg var hos i dag jobber også med gutta som spiller for Follo HK, og det var gjennom Nicklas jeg først møtte henne. I dag gikk timen ut på å finne ut hvor jeg hadde vondt, sammenhengen mellom smertene og hvorfor. Hun tok seg innmari god tid. Tidligere har jeg følt at behandlingen har vært over før den har startet. Sånn opplevde jeg det ikke på Plexusklinikken. Jeg lærte masse nytt om kroppen min og ble mye klokere når det kommer til hvorfor jeg har så vondt som jeg har.

Hva lærte jeg?

Det første jeg skal jobbe med selv er å puste. Man skulle tro at man gjør det automatisk, men jeg har en tendens til og ikke puste dypt nok, og ja - til og med holde pusten. Når alle bekymringer og stress hoper seg opp og man aldri puster ut, reagerer kroppen til slutt ved å gi deg smerter. Smerter i både mage, nakke, rygg, bekken og bein. Alt henger sammen. Hun viste meg hvor smertene startet, og hvordan/hvorfor den spredde seg videre. Hun viste meg hvordan alt hang sammen.

Jeg lærte også litt nytt om bekkenet mitt. Jeg gikk til en kiropraktor i over et halvt år. Han jobbet hardt med å få opp alle låsningene i bekkenet mitt. Han fikk aldri opp én. Nå forstår jeg mer hvorfor, for jeg har faktisk ikke én eneste låsning i bekkenet mitt. Smertene skyldes andre faktorer.

Jeg stoler på osteopaten. Hun vet hva hun prater om og hun liker det hun driver med (det er ikke vanskelig å se det :-)), og allerede har hun knekt flere "koder". Nå skal jeg ta i bruk tipsene hennes og se fram til neste behandling, som er i neste uke :-) Jeg føler jeg har kommet et sted der de virkelig vil at jeg skal bli bedre, og det får meg til å tenke mer optimistisk!

Kjæresten ordner opp; forteller om plagene mine, spør om råd, bestiller time for meg, og ja - til og med følger meg dit ;-) Jeg er så heldig som har han. Han er min supermann! ;-)

Nå skal jeg krype ned i forsterstilling igjen. Osteopaten sa jeg kom til å bli trøtt, og det hadde hun rett i. Jeg er helt slått ut, og jeg lar meg selv roe ned og kjenne på kroppen - til en forandring. Puste dypt prøver jeg også å gjøre. Det hjelper veldig på magen faktisk. Tips til dere som sliter med å være oppblåste. Pust dypt! ;-)

Klem fra meg**

VEL OVERSTÅTT TUR

2012-02-12T15:12:00.001+01:00

Gratulerer med morsdagen til alle mammaer :-) Og en ekstra tanke og klem til alle som har mistet sin egen mamma, ikke kan bli mor selv, eller til de som har mistet sitt barn <3

Vi er på vei hjem fra fjellet etter en rolig, men super helg. Tiden har gått alt for fort!

I går kveld skulle vi egentlig fikse oss litt og dra opp på Gaiastova for å ta et par øl, men i stedet ble vi sittende i jacuzzi'n og skravle, og vips hadde klokken passert midnatt. Deilig var det da :-)

Nå gleder jeg meg til å susse på min lille luring så fort jeg kommer hjem :-)

GLUP GJENG

2012-02-11T17:53:00.001+01:00

Etter en lang skitur var vi alle sultne og tørste. Vi tråkket oss ut av løypa, rigget oss til, klare for å tenne bål og kose oss. Ja, så satt vi der da - 4 idioter uten verken fyrstikker eller lighter.

Det ble verken pølser eller bål ;-) Men det ble en øl på oss hver, som selvfølgelig gikk rett i fletta på meg. Jeg lo hysterisk resten av veien!

Det var enda godt vi fikk lufta de vedkubbene littegrann :-)

Nå er det middag, og deretter skal vi ned i den alt for varme og gode jacuzzi'n. Den gjør godt for kropp og sjel skal jeg si dere :-)

Jeg har, om mulig, blitt enda mer forelsket det siste døgnet. Vi koser oss :-)

JEG VANT I ALLE SPILL

2012-02-11T13:41:00.001+01:00

...ok da, jeg gjorde ikke det, men det var neimen ikke langt unna ;-)

Vi koser oss masse på Hafjell. Vi er i en fantastisk leilighet, stor og fin, med jacuzzi og bakken som nærmeste nabo. Vi skal riktignok ikke stå på nedoverski, vi skal kløne på bortoverski :-)

Ved, pølser og nokko attåt er pakket med, men først: kaffe, egg og bacon!

Klem fra meg**

Fjols til fjells

2012-02-10T13:55:00.001+01:00

Nå er bilen pakket proppfull og vi er på vei til Hafjell. Live, Sebastian, Nicklas og meg. Brettspill, bikini og langrennsski er pakket med :-)

Varme klær og smertestillende er også med ;-) denne helgen har jeg gledet meg til lenge. Skal nyte den med kjæresten min og de gode vennene :-) Ta ting i mitt tempo, lytte til kroppen - og KOSE meg!!

Nå slapper jeg av i bilen med kaffen i hånda og VG i fanget. Gøy å se det søte ansiktet til Marlen (lykkemamma) i avisen også :-)

God fredag!

JEG TRUDDE JEG KJENT'N JEG

2012-02-09T21:54:00.000+01:00

Fiiin sang, bør høres ♥

Når man legger ut sanger har enkelte en tendens til å tenke: "Hva mener hun med dette? Åja, det er sånn hun føler det!" Vel, denne sangen har ingenting med meg og mine tanker å gjøre i det hele tatt. Jeg synes bare den er kjempefin, og jeg digger stemmene deres :-)

I andre sammenhenger derimot har det hendt at jeg har tenkt akkurat det når jeg har lagt ut sanger, det blir vel fort sånn når man tenker veldig over teksten i de ulike sangene ;-) Det er det fine med sanger, man finner alltid en som passer til deg og ditt humør akkurat der og da!

Kos deg! :-)

Hva synes du..?

MIDDAG PÅ 1-2-3

2012-02-09T19:08:00.003+01:00

I dag har jeg laget i stand en nydelig laksemiddag på nøyaktig 7,5 minutt. Mmm!

Jeg deler retten med dere, for den er virkelig verdt å prøve ut. Lag i stand en salat (jeg bruker crispysalad, agurk, tomat, gul løk). Deretter blander du grønn pesto inn i salaten. Mens du lager salaten lar du laksefileén steke i pannen. Den krydrer jeg med hvitløkspepper og litt salt. Deretter fyller jeg opp en tacolefse med salaten og laksen, og topper med litt sweetchillisaus. Nydelig!!

Middagsgjestene i dag var Nicklas og Eirik. Litt rart, tenker kanskje du? De var ikke her samtidig, selvom det sikkert ikke hadde vært noe problem det heller. I det Nicklas måtte løpe ut døren kom Eirik inn døren, og jeg hadde lagd i stand mat nok til alle sammen, så alle ble gode og mette, på rekke og rad ;-) Bare positive tilbakemeldinger på retten forresten!

Resten av ettermiddagen har jeg tilbrakt med Eirik og Teo. De dro nettopp avgårde. Veldig koselig med litt mamma&pappa-tid! :-)

HELT SÆRIØST

2012-02-09T12:01:00.000+01:00

Hei.

Det er meg.

Noen bør egentlig redde meg fra meg selv. Litt alenetid er alltid godt, men når det begynner å gjøre deg tilnærmet sinnsyk - gæærn - utilregnelig - ja, da er det på tide å sette ned foten.

Teo er levert i barnehagen. Vi hadde en rolig morgen her hjemme med boklesing og filmtitting i sengen, men etter tre timer med det vil selvfølgelig 3åringen ha litt mer action. Han er jo trossalt frisk og fin, heldigvis. Da var det bare å komme seg bort til barnehagen. Jeg rakk så vidt å ta av han jakken før leken var igang med gutta. De ansatte spurte meg om hvordan det gikk med ryggen min. De sa Teo hadde nevnt det. Enda et bevis på at jeg kanskje har klaget """"litt"""" mye de siste dagene ;-)

Oppdatering om ryggen: Den er der den, og det merkes!

Ellers prøver jeg å komme meg over på eget domene. Det viste seg å være en litt større utfordring enn først antatt. Monica Jensen er visst ikke et så sjelden navn som jeg trodde?! Til slutt sto jeg igjen med monicajensen.org. Det passer meg fint, for jeg er en veldig organisert person. Jeg trykket meg i vei, for deretter å motta beskjeden om at noen hadde kommet meg i forkjøpet. Det betyr at jeg må tenke utenfor min lille boks, og slenge på en bindestrek. Altså; monica-jensen.com. Dere skjønner jo at det blir feil, for jeg heter jo ikke Monica-Jensen. Hva tenker dere? Tar imot innspill med stor takk, det er jo trossalt dere som skal søke dere frem til denne (fantastiske) siden! :-)

Apropos Monica. Eller Monita om dere vil. Da jeg var liten klarte jeg ikke å uttale bokstaven K. Jeg brukte T som en god erstatter, og inni mitt lille hode pratet jeg mer flytende norsk enn bestemoren min på 86 (det skal forresten ikke så mye til, for hun prater engelsk). Uansett, i en eller annen sammenheng så ropte noen på meg. Slik gikk det for seg. Hold dere fast. Er dere klare?

- Monita, kan du komme hit?

Jeg, fly forbanna: - Jeg heter itte Monita, jeg heter Monita!

Ok. Den historien har vært en slager i alle år. Jeg ser nå at den ikke er like hysterisk når jeg ser det skriftlig. Ignorer siste avsnitt.

Nå skal jeg ta meg en varm dusj og få på meg noen varme klær. Jeg vurderer å komme meg litt ut i det fine været. Gå litt. Kroppen kan jo ikke akkurat bli verre av det :-)

HELT ÆRLIG

2012-02-09T09:00:00.000+01:00

Når formen ikke er helt på topp blir man vel kanskje litt vel selvsentrert. Man tenker mye på egne plager, og går inn i sin egen lille "synd på meg selv"-boble. Jeg vil ut av den boblen, jeg. Plager eller ei.

I går ville Teo høre på "håndball"-sangen, som han kaller den. Han ville vise hvor flink han var til å danse. Jeg var ivrig etter å se han danse og gjorde det jeg kunne for å finne fram sangen jeg ikke husket navnet på. Til slutt måtte vi inn på et klipp fra en "gammel" håndballkamp for å høre sangen. Innen da hadde jeg glemt at han ville danse, og i stedet la jeg meg til og tittet på håndballklippet. Dansingen hans ble helt glemt.

I går tegnet han også en tegning til meg. Et spøkelse. Et fantastisk fint spøkelse. Han var så stolt av seg selv, og det samme var jeg. Men hva gjorde jeg mens han tegnet? Jeg lå på sofaen. Han satt der for seg selv, på kjøkkengulvet, og tegnet.

Dette skal henges opp!

Nå er det en ny dag. Ny dag, nye muligheter. Den kommende helgen skal han til pappaen sin. I dag skal fokuset til mammaen hans være rettet mot han. Sent i barnehagen og tidlig hjem. Vi skal gjøre det han vil, så lenge det ikke innebærer at jeg må kaste han opp i luften, spille håndball eller rocke med rockeringen ;-) Vi skal gjøre typiske inne-aktiviteter. Sånne ting han plutselig har fått roen i kroppen til å drive med. Male, spille spill, drive med plastelina og sånn... :-)

Dagen skal bli fin. Jeg skal gjøre den fin. Synes synd på meg selv har jeg mer enn nok tid til å gjøre i ettermiddag når han har dratt videre til pappaen sin ;-)
Ha en fin torsdag, tittere!

SMIL LITT A!

2012-02-09T00:42:00.000+01:00

Har du ikke vinterdepresjon fra før av, så får du det hvertfall når du entrer min blogg. På tide å smile, le og ta løpefart og knekke opp ryggen over kjøkkenbordet. Etter omtrent en hel dag på sofaen med puter i ryggen var det på tide å reise seg opp. Jeg ble nemlig tørst. Det var som å være full for første gang, eller på tivoli, eller enda bedre; begge deler samtidig, for her gikk det jammen meg rundt. Da fikk jeg også sett at kjøkkenet mitt ikke ser ut. Hva har skjedd?! Åja, hushjelpen (meg) er syk ja... Vel, rotet stikker ikke av, så det står nok der den dagen jeg orker å ta det også, tenker jeg! PS: Rot, det er ikke sånn at du ikke får lov å stikke av asså, bare til info!

Jeg lover å være litt mer hæppy fremover. Det er bare kombinasjonen 40 minus, helveteskropp og feberfantasier som demper den konstante lykken jeg føler i kroppen. Vel, den skal ikke overskygge det positive - for gud så mye positivt jeg har i livet mitt også (dette hørtes veldig sarkastisk ut, I know, men det var faktisk helt dønn ærlig!).

Nå skal jeg ta med meg apotekposene mine/medisin"skapet" mitt og vandre til sengs. I morgen tidlig våkner luringen, og jeg har store planer om å lage i stand en hyggelig morgen før barnehagen. Han har spurt meg ca 10 ganger i dag om jeg har vondt i ryggen min. Føler det er et hint om at jeg har klaget litt vel mye de siste dagene. Neida, mamma har det helt fint, jeg har bare stappet den ene hagestolen oppi bakenden, det forklarer den rare gangen :-) Ok! Nå skjønner til og med jeg at jeg er overtrøtt/rusa (her er det ironi, jeg er ikke rusa, jeg ville aldri vært i nærheten av rusa sammen med sønnen min..ikke at jeg har for vane å være rusa sånn generelt heller for den saks skyld!).

Håhå, her en dag så begynte jeg å le vilt og mobbe Nicklas fordi han er så sykt dårlig i matte.

Og jeg bare: "HAHA, visste ikke at du var såå dårlig i matte!"

Og han bare: "?"

Og jeg bare: "HAHA, ja? Du kan jo ikke regne enkle mattestykker som 2+2 engang. Tenk at du er så dårlig i hoderegning!"

Og Nicklas bare: "ehh...?"

Og jeg bare: "HAHA, husker du ik....ehm...det var visst en drøm!"

Og han bare: "Ok..."

Og jeg bare: "......."

Ja, natta da dere :-)

Åh.. Til slutt så må jeg vise dere noe heftig kult. Egentlig verken heftig eller kult, på tross av at jeg har sittet foran webcamen lenge nå og prøvd å få ansiktene til å bevege seg likt som mitt.

Var jeg kjekk nå?

Eller nå?

Natta!!

STRESS MINDRE

2012-02-08T22:19:00.004+01:00

Stress mindre! Småbarnsmødre stresser for mye. Unge har alt for høye forventninger hengende over skuldrene sine. Hør på hva kroppen din sier. Ta vare på deg selv. Lær deg å si stopp før kroppen sier stopp.

Slike ting som det kan man lese overalt. Gang på gang er det slike artikler i ukeblader. Hverdagen i 2012 er ikke lagt opp til å ha muligheten til å bremse om man kjenner at kroppen trenger det. Jeg forstår i hvertfall ikke hvordan. Her skal man være mor, kjæreste, venninne og karrierekvinne på én og samme gang. Ingen av de tingene kan man velge bort. Velger man bort de tre første tingene, hva slags liv er det?! Å velge bort det siste lar seg ikke gjøre, med mindre man er så heldig å vinne i lotto eller finner seg en rik gubbe som sitter på en pengebinge!

Daglig er det flere ting jeg må. I likhet med de fleste andre. Vi må jobbe åtte timer hver dag for å få det til å gå rundt. Når ettermiddagen kommer er det andre ting vi må, vi må prioritere familie. Vi vil prioritere familie. Da roen har senket seg i huset og du endelig kan ta bena på bordet og kjenne litt på dine egne behov, da begynner plutselig klokken å tikke - hysterisk fort. Det er på tide å legge seg, for å holde ut morgendagen, som er akkurat lik dagen i dag. Sånn er det, dag etter dag, år etter år. Da har du muligens også valgt bort andre ting for å få hverdagen til å gå rundt. Som for eksempel trening, kosetid med barna, tid med mennesker som inspirerer deg, tid som gir deg det lille ekstra for og ikke etterhvert møte veggen.. Svar meg på hvordan det er overhodet mulig å si stopp?!

De fleste er mer på jobb enn hva de er hjemme med de som betyr aller mest for dem. De færreste har en jobb de gleder seg til å gå til (statistisk sett). I løpet av ett år er det lagt opp at du skal få 5 hele uker til å koble av, lade opp, leve livet. Er man vikar derimot, sånn som veldig mange er den dag i dag, er det i grunn ikke rom for ferie i det hele tatt. Hvertfall ikke på lik linje med en person som er fast ansatt. På snart ett år har jeg hatt 1,5 uke ferie med sønnen min - usammenhengende. Dette er feriedager jeg har tatt ut med dårlig samvittighet, av den enkle grunn at jeg føler jeg ikke har krav på disse dagene. For første gang i løpet av dette året sier kroppen min fra, ved å gjøre meg syk og gi meg smerter. Om det er fordi jeg har hatt skuldrene opptil ørene konstant i ett år, eller om det er fordi jeg ikke er flink nok til å ta vare på meg selv, aner jeg ikke. Jeg vet bare at disse dagene jeg nå er sykmeldt må jeg prøve å slappe av. Ikke ha dårlig samvittighet ovenfor jobb. Ikke ha dårlig samvittighet ovenfor noen. Hva tjener jeg egentlig på det? Hva får man egentlig igjen? Man blir i hvertfall ikke bedre. Man får i hvertfall ikke ladet opp slik man virkelig burde!

En jeg er veldig glad i sier aldri nei til jobben sin. Ringer de han, stiller han opp, uten å be om en krone ekstra for det. Hva får han igjen? Sånn jeg ser det; ikke en dritt! Slik har mange det den dag i dag. Man føler man gir så mye tid og energi til noen som aldri gir deg noe igjen. Skjer det ingen forandringer er det stor fare for å ramle ned i kjeller'n til slutt. Man vil så gjerne gjøre en god jobb. Man vil så gjerne lykkes. På veien kan man dessverre miste motivasjonen, uansett hvor mye man brenner for det man gjør, av den enkle grunn at man ikke blir satt pris på. Det er alt for mange sjefer den dag i dag som ikke setter nok pris på sine ansatte. Som ikke forstår at uten akkurat DEG hadde ikke ting fungert i sin helthet slik det burde! Sånt provoserer meg!

Så, kan noen fortelle meg hvordan man kan stoppe før kroppen sier stopp? For den koden har jeg enda ikke knekt!

(Jeg vil legge til at jeg har trivdes svært godt i jobb det siste året. Det vil allikevel ikke si at jeg ikke har kjent og fortsatt kjenner på for få timer i døgnet og følelsen av å aldri få hentet meg inn igjen!)

Et skritt frem, to tilbake

2012-02-08T16:12:00.001+01:00

Hei tittere!

I går kveld etter det siste blogginnlegget begynte jeg å fryse mer og mer. Tempen steg fort til 39. På grunn av kombinasjonen intense smerter, antibiotika og feber bestemte jeg meg for å ta en telefon til legevakten. På grunn av flere tidligere episoder ser jeg egentlig på lekevakten som totalt udugelig, men jeg tenkte at det var verdt å ta en telefon dit. De ville selvfølgelig ha meg rett inn, slik jeg igrunn hadde regnet med. Der målte de crp'n, som hadde steget. De tok tempen, kjente litt på magen min og sendte meg ut døren med beskjed om å kontakte fastlegen og gynekologen i morgen (altså i dag). 350 kroner fattigere. Vel brukte kroner.......!

I dag fikk jeg hastetime hos gynekologen i Ski. At crp'n stiger og at man får feber når man går på antibiotika er ikke helt vanlig. Spesielt med tanke på at jeg går på en veldig sterk type. Der ble crp'n målt igjen, og den hadde steget enda litt mer. Hun fjernet også spiralen min. Meg og prevensjon er tydeligvis ingen god kombinasjon. Her skal man settes på prøve, og faile gang etter gang. Vel, jeg gir ikke opp. Fra neste måned av tester jeg ut P-ring. Noen med erfaring??

For å spore av littegrann. Da jeg skulle hente ut p-ringen på apoteket etter legetimen tror jeg kanskje damen bak disken trodde jeg var litt yngre enn det jeg egentlig er. Tydeligvis ser jeg yngre ut når jeg er hvit i trynet, har hår til alle kanter og føler meg elendig. Tips å ta med seg på veien mot alderdommen.. Eller ikke?! Hun kom nemlig med noen gode ord om å være forsiktig nå i starten av sexlivet mitt, for mange jenter fikk vondt de første gangene. Ok. Jeg har født et barn, jeg, men takk for gode råd! ;-)

Ok. Nå sporer jeg på igjen..

Jeg har også fått en ny type antibiotikakur i tillegg til Flagyl. Føler meg nesten som en pillenarkoman. Knipser piller døgnet rundt, med febernedsettende, voltaren og antib. Magen min roper hurra for en herlig cocktailmix..!

Jeg vil avslutte med å rose den snille kjæresten min - igjen ;-) Heldigvis er han en person som overhodet ikke er redd for å si fra om han føler seg urettferdig behandlet eller om det skulle bli for mye. Å vite det roer meg ned. Han gjør de tingene han gjør nettopp fordi han har lyst til å hjelpe meg. Han leverte en storfornøyd Teo i barnehagen i dag, ryddet opp etter frokosten og serverte kaffe på sengen til meg. Akkurat nå som formen hangler slik den gjør merker jeg hvor godt det er å være to. Hvor godt det er å faktisk ta imot litt hjelp. Tusen takk♥ En ekstra takk til gode venninner som stiller opp med råd, gode ord og hjelp, og takk til mamma og pappa som ringer ned telefonen min og sier de kan komme til meg midt på natten om jeg vil det ;-)

Nå skal jeg krype under pleddet. Kjenner feberen er stigende igjen. Jeg skal innrømme at jeg ikke helt liker at crp'n og feberen er stigende mens jeg går på to sterke antibiotikakurer. Skulle tro det skulle ta knekken på det meste?! Håper formen er i det minste to hakk bedre innen helgens hyttetur. Den har jeg gledet meg til lenge. Selvom jeg kanskje ikke kan være med på alt vil jeg kose meg og nyte livet, ikke bare ligge under dyna. Krysse fingre!

Jeg har begynt å miste piffen

2012-02-07T20:00:00.001+01:00

Hvorfor skal kroppen krangle med meg når jeg trenger det minst? I grunn passer det jo aldri, men det passer ekstra dårlig når jeg nettopp har startet i ny jobb. Å bite tennene sammen på jobb for så og stå knekt over kjøkkenbenken oppløst i tårer da man kommer hjem på ettermiddagen, det er ikke noe jeg unner noen. Som dere sikkert skjønner er jeg ikke bedre. Heller tvert imot. Jeg blir verre og verre for hver dag. Nå har jeg vondt fra midten av ryggen og ned til leggen. Det brenner, river og svir. Det kjennes ut som en konstant intens voksesmerte fra livet og ned. Jeg er så LEI!

Dette kan ikke være betennelsen. Jeg har tatt alle piller jeg skal. Dette er ryggen. Enten har jeg fått en prolaps, ellers så ligger alle nervene i hele kroppen min i klem. Det føles hvertfall sånn. Sånn har det vært den siste uken, og verre har det blitt for hver dag. Å sitte er desidert verst. Nå ligger jeg, godt plassert under pleddet på sofaen, full av voltaren, etter et varmt og godt bad med Teo. Er dette bruken av rockering (som jeg forøvrig ikke har brukt på to uker), eller er dette resultatet av Atlas PROfilax-behandlingen? Jeg aner ikke, jeg vet ikke annet enn at jeg har vondt og at jeg er lei. Jeg synes synd på meg selv, jeg synes synd på Teo som har en mamma som nesten ikke takler å lage middag til han engang, og jeg synes synd på kjæresten som må høre meg klage!

Tips og råd mottas med takk! Noen som har opplevd noe lignende? Noen som kjenner seg igjen i smertene?

Morgenstress

2012-02-07T18:15:00.001+01:00

Etter nesten 10 timer søvn klarer jeg det utenkelige; å forsove meg. Morgenen starter med stress. Jeg skal være på jobb om en halvtime. Jeg kaster på meg sminken. Lille luring kommer tassende ut av soverommet sitt, gnir seg i øynene, klager på at det er sterkt lys. Jeg løper for å finne klær til han, i mellomtiden har han rigget seg til i sofaen med dyna og puta – klar for en rolig start på dagen foran tv-en, slik det har vært de siste dagene. Allerede der går ikke ting slik han forventer, og hva skjer da? Han reagerer, slik små barn gjør på brutte forventninger.

Jeg kler på han mens han tviholder på dyna og prøver å følge med på tv-en samtidig. Han er trøtt, han synes mamma stresser for mye. Deretter får han krype under dyna. Jeg løper videre til badet, drar på meg klærne, stresser som aldri før. Han får et glass melk, som han drikker mens jeg tar på han sko og ytterjakke. Deretter får han beskjed om å løpe til bilen. Vi løper begge to. Da vi kommer til bilen kaster jeg han mer eller mindre inn i setet sitt. Han sutrer og protesterer, for han hadde jo gledet seg til å dunke snøen av skoene sine i garasjeveggen slik han gjør hver dag. Hvorfor lot jeg han ikke gjøre det? Da hadde ting til syvende og sist gått mye fortere. Han hadde vært fornøyd, og det å ta på han setebeltet hadde ikke vært noe problem. Jeg forklarer han at jeg har dårlig tid, at jeg må på jobb, da er det greit. Vi er venner igjen.

I barnehagen løper vi inn døren. Jeg river av han ytterklærne, vi går sammen inn på avdelingen der jeg plasserer han ved frokostbordet, deretter susser jeg han hadet og løper ut døren igjen. Jeg setter meg i bilen, prøver å puste ut. For en start på dagen!

Når man har dårlig tid, stresser man. Jeg gjør i hvertfall det. Går ting egentlig noe fortere når man stresser? Nei, ikke i mitt tilfelle hvertfall. Da stikker jeg maskarakosten i øyet, roter bort bilnøkler, får sønnen min til å protestere på grunn av alt stresset, og dermed bruker vi egentlig like lang tid som vi hadde gjort hvis jeg bare hadde tatt meg tid til å puste ut littegrann!

Vår ettermiddag har derfor bestått av null stress. Det trengte vi begge to. Litt tid sammen i sofakroken med middagen i fanget. Slaraffenliv, på en helt vanlig ettermiddag, på en helt vanlig tirsdag :-)

Lurer dere på hvordan det går med ryggen? Trolig ikke, men mer om den senere ;-)

Første lyktestolpe!

2012-02-06T19:20:00.000+01:00

Monday is funday?!

Vel, den er i hvertfall nesten overstått. Jeg hadde første dagen min tilbake i jobb etter noen dager hjemme. Kroppen har kranglet, det samme har jobbkåmpjutern. Det har med andre ord ikke vært en veldig produktiv dag, men for å vri det til det positive fikk jeg unna en del som trengtes å bli gjort, men som hele tiden utsettes fordi det ikke er fullt så viktig som alt det andre. I morgen satser jeg på at pc-en er oppe og går igjen, slik at jeg får tatt igjen litt :-)

Det er ikke bare jeg som var sliten i dag. Etter middag stupte humøret til Teo og alt var feil. Han ville ikke bade, han ville ikke sove. Han ville vel egentlig bare gråte (og slå i veggen). Jeg lukket ørene, gjorde han klar for sengen, la han under dyna og leste bok. Da roet han seg, og 3 minutter senere sov han. Vi kaller det en blåmandag vi, tror jeg ;-)

Ellers nærmer første ordentlige lyktestolpe seg. På fredag har jeg tatt ut fridag, for da rømmer vi til fjells. Endelig en hel helg sammen med kjæresten. To gode venner av oss skal bli med og vi skal kose oss med jacuzzi, skiturer, brettspill og øl. Det kan fort hende det blir litt afterski også ;-) Dette har jeg gledet meg til lenge!

Nå skal jeg få tatt unna dagens husarbeid, deretter skal pysjen på og jeg skal rigge meg til i senga med en film. Avslappende slutt på ukens første dag!

Jeg gulpet opp hjertet mitt

2012-02-05T00:20:00.000+01:00

Hjemme hos pappa er det mange trapper. Teo er flink i trapper. Han har hatt teken på dem fra han var bitteliten. Aldri vært i nærheten av å falle, og jeg har aldri vært bekymret. Rettere sagt; jeg har aldri vært bekymret for han i trapper. I dag derimot gulpet jeg hjertet mitt opp i halsen. Det skjedde så fort.

Vi sto i gangen, klare for å si hadet til Nicklas som igjen måtte videre på kamp. Teo fiklet med kjellerdøren. Vrei på nøkkelen. Igjen og igjen. Plutselig gikk døren opp og før jeg visste ordet av det stupte den lille gutten min ned trappen. Jeg bykset etter han. Tre trappetrinn. Et lite stopp. Deretter ett trappetrinn til. Jeg reiv tak i han og dro han opp. Tok meg selv i å nærmest kjefte på han. Aner ikke hva jeg sa, men jeg var streng. Lukket deretter døren og låste, for så og snu meg rundt og se ned på gutten min som sto der, livredd, med en stemme som knakk sammen i gråt. Jeg kastet meg rundt han, holdt rundt han lenge og fortalte hvor redd jeg ble for han. Jeg ble faktisk livredd.

Deretter var det kosetid. Det behovet var ekstra stort da. Han satt tett inntil meg, slik jeg elsker at han gjør. Jeg prøvde å svelge hjertet mitt igjen, og roet han samtidig ned med å fortelle at det heldigvis gikk bra. Han satt der, rolig, og nøt kosen. Han hadde ikke fått vondt, han ble bare veldig redd. Det gikk jo så fort, så sinnsykt fort. Deretter spratt han ut av fanget mitt og var igjen klar for nye sprell. Smilet var på plass igjen. Verdens fineste smil :-)

Kjellertrappen er bratt og lang, og i bånn av kjellertrappen er det betonggulv. Det kunne gått galt, MEN det gikk bra. Heldigvis. Snakk om å få hjertet i halsen! Det er det heldigvis ikke ofte jeg opplever!

*bank i bordet*

Venner for livet

2012-02-04T17:27:00.000+01:00

De er der uansett hva. Jeg snakker om gode venner!

Straks kommer Live og Jesper på besøk. Vi skal bestille pizza og kose oss. Passer perfekt akkurat nå :-)

Det er rart hvordan gode venninner kan på mange måter føles som din nærmeste familie. Er det noe jeg trenger å for eksempel prate om, positivt eller negativt, så er det alltid dem som er der for meg. Vi finner alltid tid til hverandre. Jeg er heldig som har så gode venner, for jeg vet at det absolutt ikke er noen selvfølge!

I dag har vi tilbrakt dagen hos pappa. Han ba meg og gutta på lunsj, slik at jeg fikk muligheten til å slappe av litt ekstra om jeg hadde behov for det. Veldig koselig, og også fint at Nicklas og pappa fikk muligheten til å bli bittelitt bedre kjent! :-)

Nå kommer straks besøket våres på døren. Ha en fin lørdagskveld, tittere :-)

Jeg er SYK

2012-02-03T10:29:00.000+01:00

Jeg føler meg syk. Da snakker vi skikkelig mannfolk-syk. Det medfører en hel del med klaging. Det er ikke nok med en vond kropp, her skal man ha hodepine, stiv nakke, vond hals, og fryse og svette omhverandre i tillegg. Jeg synes synd på meg selv, rett og slett. Det er lov å si det?

Da kjæresten forsvant ut døren i dag tidlig er jeg sikker på at han tenkte: "FRIHET!" - etter å ha hørt på meg sutre, ynke meg, fryse, svette og klage sammenhengende det siste halve døgnet. Vel, kanskje ikke så ille, for jeg sov jo også en del, men ja.. Nå vet jeg hvordan det er å være en syk mann. De har det fælt! Jeg liker ikke meg selv når jeg er syk!

Nå skal jeg ligge under dyna på sofaen å knaske pillene som gjør meg enda dårligere (det føles i hvertfall sånn), før jeg skal hente Teo i barnehagen. Dette er vår helg, og det betyr at jeg må ta meg sammen. Jeg kan ikke ligge å sutre på sofaen når jeg har en 3åring som er klar for litt morro. Etter barnehagen i dag skal vi derfor videre på håndballkamp. I Drammen. Follo spiller årets første seriekamp, og luringen gleder seg som bare det. Han har pratet hele uken om denne kampen, og ropt "Heia Follo" støtt og stadig. Jeg tipper han er Follo's yngste supporter, og også en av de ivrigste - på tross av at han ved et par anledninger har bedt de store supporterne på raden bak om å slutte og skrike sånn ;-) Endelig kan han bruke Follo-drakta si som han fikk til jul. Det er stas kan du tro! Jeg derimot håper jeg klarer å sitte oppreist i de 1,5 timene vi kommer til å oppholde oss i hallen. Godt "svigermor" er med, for det betyr at jeg kan slappe av i bilen tur/retur, og ikke være sjåfør selv :-)

Nei, får vel få i meg litt sjokolade da. Det er i hvertfall én positiv ting ved å være dårlig - jeg spiser sjokolade med (nesten) god samvittighet!

Piff..

La barna få hjelpe til

2012-02-02T18:00:00.003+01:00

Jeg har en liten gutt i hus som blir oppriktig stolt og fornøyd over seg selv når han får lov å hjelpe til. Når mamma (som tilsynelatende kan alt) spør han om hjelp lyser ansiktet hans opp, og han hjelper til med glede. Det er gøy å se han holde på, se han lære nye ting og se han være stolt av seg selv. I tillegg er det fint for meg med litt "hjelp" :-)

Teo hjelper med å ta ut av oppvaskmaskinen, han setter tallerkenen sin inn i oppvaskmaskinen, rydder rommet sitt (da hjelper jeg han gjerne - vi hjelper hverandre), han legger klærne sine til vask og han vanner blomster. Det sistnevnte slår alt, da er han virkelig i sitt ess. Vann og unger, vet dere ;-) Når han har gjort disse tingene skryter jeg han selvsagt opp i skyene. Fornøyd mamma og fornøyd liten gutt!

Jeg tror vi foreldre har en lei tendens til å gjøre ting litt for lett for barna våres. Så klart går det mye fortere om vi gjør det selv, men det er ikke det som er poenget. Det skal ikke syes bomullsputer under armene på barna, og alt skal ikke serveres på sølvfat, de kan lære fra tidlig alder av at de må bidra litt hjemme. Da ser de kanskje ikke på det som en straff å måtte hjelpe til heller. Å se han fornøyd over at han får lov og får til er en skikkelig fin bonus også :-)

Jeg er ikke så naiv at jeg tror han alltid vil synes det er like gøy å hjelpe til/rydde opp etter seg selv, trossalt, men jeg velger å tro at hvis han ikke er vant til annet vil det gjøre det litt lettere senere også. Ta broren min som et eksempel. Det ble forventet at han skulle begynne å gjøre ting hjemme i en alder av 11. For å si det sånn, han står ikke med hue nedi vaskebøtta ;-)

Små enkle ting som å rydde opp etter seg selv, skal være en selvfølge i mine øyne. Hvorfor ikke lære det fra starten av? Hvorfor ikke lære barna det i en alder der de faktisk ser på det som en glede å få lov til å hjelpe til..?

Fotograf: Teo K. Andersen

Fått forklaring på smertene

2012-02-02T12:57:00.000+01:00

Nå er jeg tilbake etter en aldri så liten undersøkelse hos gynekologen. Det var den dama som hjalp meg å bli gravid for nøyaktig 4 år siden. Det var hos hun jeg gikk på utredning, og det var hun som satte meg på pergotime. Det vekket en del følelser å være hos henne igjen. Sist jeg var der fikk jeg se Teo for aller første gang. Da var han 7 uker gammel inni magen min, og var egentlig ikke annet enn et bankende hjerte. Du kan tro jeg var glad og lettet den dagen :-)

Uansett. Etter dagens time ble jeg klokere. Spiralen satt som den skulle. Alt så ut som det skulle. Ingen cyster, og heller ingen spiral på opplevelsesferd i kroppen min. Det som derimot er problemet er at jeg har fått en betennelse i livmoren min. Det forklarer smertene. Enda godt jeg fant det ut såpass fort som jeg gjorde, for jeg orker ikke tanken på hva slags konsekvenser det kunne hatt på sikt. Nå skal jeg derfor gå på to hestekurer av noen antibiotikakurer i 10 dager. Er jeg ikke helt bra da, må spiralen ut.

Den magefølelsen min tar virkelig aldri feil. Da jeg satte inn spiralen sa jeg til meg selv at denne kom til å by på problemer. Jeg var garantert en av dem som fikk betennelse eller infeksjon. Jaggu hadde jeg rett, og jaggu skal det være en prøvelse å finne et passende prevensjon!

Nå får jeg håpe at antibiotikakuren ikke slår meg helt ut, for det var virkelig en smørbrød-liste apoteknikeren ga meg da jeg hentet ut pillene. En fin liste med ting jeg måtte holde meg unna (sånn som for eksempel melk - krise), og en fin liste med høyst sannsynlige bivirkninger. Vel, det kunne vært mye verre, så nå gjelder det bare å bli helt bra :-)

Det gjelder å høre på kroppen sin har jeg lært med årene!

Klem fra meg**

Fotograf: Teo K. Andersen

En søvnfull natt

2012-02-02T09:39:00.001+01:00

Når man går konstant å anspenner seg fordi man har vondt, blir man fryktelig sliten - og vondere får man det igrunn også. Da er det godt at de nærmeste er så innmari snille mot deg, slik at det skal være litt lettere å være akkurat deg nå..

Lille luring sov hele natten i egen seng. Så den eneste som holdt meg våken i natt var meg selv ved et par anledninger da jeg prøvde iherdig å dunke hoftene mine på plass. Føles litt ut som de lever sitt eget liv om dagen. Hei ræva kropp!

Da morgenen kom så jeg forresten ca sånn ut. Ole Lukkøye har med å style håret mitt kraftig om natten. Her får jeg inn alle kanaler!

Deretter foreslo kjæresten at han skulle levere Teo i barnehagen slik at jeg fikk hvile frem til legetimen. Det var mer enn ok for Teo, så i det dem var sendt ut døren kunne jeg krype ned i fosterstilling igjen.

Etter et kvarter ringte Nicklas. Leveringen hadde gått fint. Han hadde til og med fått en stor hadetkos. Godkjent :-) Hønemoren meg kunne puste 100% lettet ut ;-)

Nå skal jeg videre til ultralyd. Få sett om spiralen har fest i magen min og kutter opp livmoren min i samme slengen (får da virkelig IKKE håpe det), eller om det skyldes behandlingen og at jeg rett og slett bare må leve med denne vonde kroppen (får da virkelig ikke håpe det)!

Ønsk meg lykke til :-)

På ville veier?

2012-02-01T16:43:00.001+01:00

Etter en natt med veldig vondt i ryggen, som etterhvert forplantet seg videre til magen, bestemte jeg meg for å ta meg en tur til legen i dag jeg. Ikke så dumt!

På vill leting etter spiralen var legen min. Fant han den? Nope! Så i morgen skal jeg videre på ultralyd. Er spiralen på ville veier forklarer jo det smertene. Er alt som det skal down under, så er det trolig smerter etter forrige ukes behandling. I såfall håper jeg at de straks gir seg og jeg kan se på hele behandlingen som verdt det - ja, til og med vellykket. Satser på det :-)

Ellers er alt topp her i heimen. Smerte er bare en illusjon, sies det ;-)

Status: rygg

2012-01-31T21:49:00.001+01:00

Først slenger jeg ut et smilebilde. Rimelig påtvunget smil. Sånn har jeg stortsett gått rundt i hele dag. Jeg kan velge å late som at alt er topp, eller legge meg ned å sutre. I grunn har jeg vel forsåvidt mest lyst til det sistnevnte. Flott, da har jeg funnet ut hva jeg skal gjøre så fort jeg har blogget ferdig :-)

Ok.. Over til status: rygg. Hvordan går det egentlig etter fredagens behandling?

La meg si det sånn; en stykk rygg til salgs til høystbydende. Kjærlighetshåndtak er inkludert i prisen!

I dag har virkelig ryggen plaget meg. Jeg vil tørre å si at jeg ikke kan huske sist den verket som den gjør nå. Midt på ryggen er det desidert verst, men bekkenet mitt føler ikke det er på sommerferie det heller, for å si det sånn. Om ikke det var nok, så stråler det ned i beina i tillegg. Jeg går som om jeg skulle hatt en...banan...i rumpa! Flere ganger i løpet av dagen har jeg følt trang til å vræle ut. Jeg blir gal av å ha så vondt! Det verste er å stå oppreist eller sitte. I morgen må jeg ha ligge-kontor skjønner jeg!

Om det er på grunn av behandlingen vites ikke. Kroppen kan reagere på den type behandling, for hele kroppen blir jo plutselig rettet opp, og da kan man bli ganske støl, men dette føler jeg er noe annet. Jeg tenker mer urinveisinfeksjon fra helvete, eller at det våpenet av en spiral jeg har har forvillet seg opp i magen - eller noe. Ting er i hvertfall ikke som det skal være om dagen. Legetime er bestilt til fredagen. Er det like ille i morgen må jeg få mast til meg en time allerede i morgen. Kroppen min roper etter hjelp!

Dere.. Det var godt å få det ut :-) Når noen har spurt meg om hvordan det går i dag, har jeg svart : "jeg har bare litt vondt i ryggen:-)" Heh.. Litt?!

Vel, nok klaging. Jeg hopper (evt velter) meg ned i badekaret. Det hjelper nok :-) og hvis dere lurte - jeg har vondt i halsen OGSÅ. Stakkars meeeg!

Å være tilstede

2012-01-30T23:06:00.001+01:00

Ofte når torsdagene kommer gleder jeg meg til én ettermiddag for meg selv. Om den så består av å sove på sofaen, shoppe med en venninne eller plage min kjære søster hjemme hos mamma. Det er den dagen i uken det er helt opp til meg hva jeg vil gjøre. Ingen andre. Ikke noe ansvar etter klokken 16. Det er deilig!

Grunnen til at det er deilig er ganske enkel; jeg har det ikke sånn hver dag - heldigvis. Min hverdag består som regel av å hente i barnehagen, stresse til butikken, komme hjem å lage middag, se barnetv med Teo, plassere han i badekaret/dusjen, gjøre husarbeid, ordne han for sengen, lese bok og synge de tre faste nattasangene våres. Omtrent hver eneste dag.

Ofte etter jobb er jeg sliten. På tross av at jeg koser meg kan jeg se på det som et ork. Jeg gleder meg til å kollapse på sofaen når lille luring har sovnet. Spesielt den siste tiden har jeg følt det sånn. Formen har ikke vært topp, jeg har vært sliten, da er det lett å overse de tingene som betyr noe - de tingene som betyr mest. De små enkle hverdagsstundene med HAN som betyr aller mest!

I helgen fikk jeg virkelig kjenne på savnet. Eirik ville ha han en natt ekstra. De har godt av tid sammen de også, så jeg kunne ikke akkurat sette meg på bakbeina der. Savnet i går kveld var derimot stort. Å endelig få se han i dag etter jobb kan ikke beskrives som annet enn fantastisk. De små armene rundt halsen min, den fine småhese stemmen hans som roper med vill begeistring "mamma", en livlig gutt som forteller om helgen sin, den bløte hånden som kryper inn i min hånd, de myke sussene, den herlige latteren, vår egne humor, høre han si "jeg elsker deg", se gleden i blikket hans når jeg kryper inn under dyna hans for å lese bok for han...

...det slår alt. Sånne ettermiddager har jeg hver dag (bortsett fra torsdag;-)). Jeg er så heldig å få oppleve det hver dag etter jobb. Det er min hverdag, det desidert beste ved min hverdag. Det gjelder bare å puste ut og faktisk ta seg tid til å tenke over hvor dyrebar og herlig den tiden faktisk er. Gi seg selv en pause i hverdagsstresset til å nyte, føle og slappe av. Jeg fikk virkelig tid til å tenke over det i helgen, og takket være for det har Teo og jeg hatt en perfekt ettermiddag sammen. Vi har gjort de samme tingene vi alltid gjør, men i dag var jeg virkelig tilstede, slik jeg ønsker å være til enhver tid. Slik jeg skal være!

Han er sola mi. Lykken min. Jeg skal ikke tillate at hverdagsstresset tar overhånd og setter det/dem som virkelig betyr noe i skyggen igjen. Det har jeg nemlig følt at jeg har gjort den siste tiden, og det er ingen god følelse. Aldri igjen!

Vin med vinninnir

2012-01-28T21:36:00.001+01:00

Jeg koser meg i kveld på løkka med gode venninner :-)

Vi skal på Ryes å danse swing ;-) Klem fra meg**

Vel overstått behandling - bør leses!

2012-01-27T17:44:00.002+01:00

Atlas PROfilax-behandlingen er vel overstått. Dere kan lese mer om det HER. Kjæresten ble med meg. Han er født og oppvokst i Moss. Det var greit å ha med han som sjåfør, slik at jeg kom fram i løpet av dagen ;-)

Wally var en veldig hyggelig dame. Det var ikke vanskelig å forstå at hun virkelig visste hva hun pratet om. Hun forklarte grundig hva behandlingen gikk ut på, og hvilke problemer en feilstilling på atlas vil medføre.

Dårlig kroppsholdning: Ikke fordi du er slapp eller mangler muskler, men fordi det rett og slett er fysisk umulig å rette nakken ordentlig opp når man har en luksert atlas.
Skjevt bekken og benlengdeforskjell.
Skjevhet i kjeven.
Vonde hofter, knær, skuldre, nakke og rygg.
Mage-og tarmproblemer.
Hodepine/migrene.
Problemer med stoffskiftet.
Usikkerhet når det kommer til det å skille mellom høyre og venstre (faktisk).

Over kan jeg krysse av på alle punktene, minus vonde knær. Stoffskifteproblemer er jeg heldigvis ikke mye plaget av. Over en periode hadde jeg høyt stoffskifte, men det stabiliserte seg av seg selv :-)

Før hun tok en grundig titt på meg sa hun ifra om at jeg mest sannsynlig hadde et rotert bekken, og hun nevnte også hvilket ben som antakeligvis var lengst. Hun hadde rett. Rotert bekken og stor benlengdeforskjell. Deretter satt jeg oppreist på massasjebenken og hun kjente på atlas - den øverste halsvirvelen. Den var det feilstilling på, noe som ikke var vanskelig å kjenne. Deretter ba hun meg titte til både høyre og venstre. Hun ba meg bemerke selv hvor langt jeg klarte å vri på hodet hver vei. Deretter begynte selve behandlingen...

Jeg satt oppreist, og hun brukte et massasjeapparat som hun presset hardt på hver side av atlas. Det var ikke vondt. Det eneste jeg kjente var trykket mot nakken og den umiddelbare hodepinen som dukket opp. Etter en bitteliten stund var hun ferdig, og atlas sto slik den skulle stå. Hun ba meg igjen titte til høyre og til venstre. Nå klarte jeg å vri hodet betraktelig mye mer enn hva jeg klarte før behandlingen. Hun sjekket bekkenet mitt. Helt rett var det nå, i riktig posisjon. Benlengdeforskjellen var også borte! Helt utrolig :-)

En slik behandling gjør masse med kroppen. Hele kroppen skal rette seg opp, og det kan medføre en del smerter og ubehag. Man kan bli sliten og føle seg støl. Dette er jeg godt forberedt på, og det er absolutt verdt det om jeg blir bedre på sikt.

Hvordan har kroppen min reagert så langt?

Jeg merket med én gang at jeg ble veldig øm i kjeven. Det er jeg enda. Jeg følte meg også litt "lettere". Tyngden fra skuldrene mine hadde forsvunnet litt. Nå, et par timer senere, har jeg utrolig nok vondt i det ene kneet. Jeg er også rimelig "banket opp" i skuldrene og nakken, på tross av at jeg kjenner at det har løsnet opp en del i det partiet. Ryggen er jeg derimot mye bedre i, og den har virkelig plaget meg de siste dagene. Bekkenet verker litt, men ikke noe mer enn det vanligvis pleier. Akkurat nå sitter jeg vel egentlig mest å kjenner på kjeven. Den er øm! Holdningen min må jeg nok jobbe litt mer med, men det føles ikke lenger ut som en kamp å rette meg opp i skuldrene. Jeg vil faktisk si at allerede er holdningen min mye bedre, så lenge jeg slapper av, og lar kroppen jobbe med meg.

Hun ba meg ta varme bad og dusje i varmt vann. Prøve å slappe av. Hun sa også til kjæresten at han måtte være flink til å massere meg. En meget klok dame med andre ord ;-) Om 3 uker skal jeg tilbake for massasje. Teo skal være med, for hun skal nemlig ta en titt på om den øverste halsvirvelen hans sitter som den skal også. Deretter kan vi se på behandlingen som 100% vel overstått. Jeg er spent på den neste tiden :-)

Mennesker i alle aldre kan få denne behandlingen. Dette gjelder også nyfødte. Sliter barnet ditt med kolikk eller KISS kid er det trolig en feilstilling i atlas. Denne feilstillingen skjer gjerne når man blir født nemlig. Har barnet ditt hofteleddsdysplasi så mener Wally at man ikke skal bruke pute, for det vil på sikt påføre barnet ditt undøvendige smerter, som gjerne vil dukke opp i senere alder. Hun har behandlet små babyer med hofteleddsdysplasi flere ganger, og etter behandlingen har de ikke lenger hatt behov for puten. Wally har sett mange triste skjebner, der barn har blitt operert fordi de har føtter som peker mot hverandre, benlengdeforskjell, osv. Alt dette kan rettes opp, uten operasjon. Det er mange mennesker som har gått igjennom unødvendige operasjoner og smerter, og som ikke visste at rette behandling var "rett foran nesa deres". Jeg var selv en av de kidsa som skulle opereres for benlengdeforskjell, men operasjonen ble avlyst fordi beina mine visstnok var ferdig utvokst (de stopper nemlig veksten i det ene beinet). Phu, det er jeg glad for den dag i dag :-)

Kjenner du deg igjen i mine symptomer? Mistenker du at du kan ha luksert atlas? Da anbefaler jeg deg å ta en telefon til Wally. Hun holder til i Moss, og er visstnok den eneste i Norge som driver med denne type behandling. Jeg kan forstå at enkelte kan ha lang reisevei. Jeg for min del føler meg veldig heldig som bare bor et "steinkast" fra Moss akkurat nå. Nå krysser jeg fingrene for at dette går fremover :-)

Håper du kom deg gjennom dette lange innlegget, som nesten kan minne om en liten novelle. Kan dette hjelpe flere enn meg (for jeg håper virkelig det vil hjelpe meg), så gjør det meg veldig glad. Nettopp derfor deler jeg dette med dere. Jeg vil så klart også fortelle dere hvordan det går med kroppen min fremover ;-)

Nå skal jeg ta meg en varm dusj, deretter skal jeg kjøre mamma og venninnen inn til Oslo.

Ha en fin fredagskveld :-)

Spent på behandling

2012-01-27T13:33:00.001+01:00

Nå er jeg på vei til Moss. Atlas PROfilax-behandleren fikk inn en avbestilling i dag. Perfekt! :-)

Jeg er spent. Hvis dette kan hjelpe meg er det gull. Oppdaterer dere senere om hvordan det var ;-)

En dag på kontoret

2012-01-27T08:45:00.001+01:00

God morgen :-)

I dag er resten av gjengen på kick off. Atle og jeg holder fortet her på jobb. Det startet bra. Begge tittet med stor skepsis på kaffetrakteren. "Hvordan gjør man dette a?" Begge er blitt litt for vant til å bare måtte trykke på en knapp for å få sin daglige dose koffeinsjokk.

Asså, jeg VET hvordan en kaffetrakter fungerer, jeg er bare ikke så god på fordelingen: kaffe/vann! Vel, det ble min jobb. Atle måtte dog skru den på for meg, for av en eller annen grunn fungerte den ikke når jeg trykket på de to knappene som befinner seg på maskinen.. "Funker den, jeg bare trykket på på-knappen"! Aha.. Ja, hvorfor tenkte ikke JEG på det?!

Her er plassen min da. Fra denne siden av rommet har jeg ikke utsikt ut til de fineste bilene, og det tror jeg er veldig sunt for meg. Jeg glemmer jo NESTEN hver eneste dag at jeg IKKE er rik, og er på grensen til å skrive under på bilkontrakter daglig..

Ellers så var det tungt å stå opp i dag også. Jeg er litt svimeslått om dagen. I går etter jobb dro jeg rett hjem til mamma, la meg på sofaen under to ullpledd, og frøys, sov og siklet om hverandre frem til det var på tide å komme seg hjem. Effektiv torsdag ;-)

I dag slutter vi tidlig. Det betyr litt meg-tid ALENE på senteret, og det betyr Teo-tid før han drar videre til pappaen sin :-)

Fin fredag til dere! Mine helgeplaner er stort sett lagt med de beste venninnene. Gleder meg :-)

First price lyspære

2012-01-25T20:28:00.001+01:00

Har du prøvd å sove på 10mm med en unge som sparker deg i magen store deler av natten? Det har jeg, og den sparkende ungen er på utsiden av magen i dette tilfellet. Desto mer ubehagelig. Trøtt som en strømpe i dag ja!

Apropos unge i magen og alt det der.. Etter nyttår begynte jeg å rocke fast, ta push-ups og være enda mer bevisst på hva jeg putter i munn. Karma liker ikke det tydeligvis, for når jeg prøver å se bedre ut ender jeg opp med å se desto verre ut. Vi snakker opp tre kilo og flere personer som har klappet meg på magen og blunket lurt til meg. TAKK FOR DET! Enhver ugravid kvinne ønsker DET komplimentet. Å ha kjæreste vil ikke si at det er unge på vei etter ett kvart år av den grunn, selvom samtlige tror det. Jeg må glemme hvordan nattevåk føles ut før jeg er klar for å starte på'n igjen - og jeg har sykt god hukommelse ;-)

Vel.. Ferdig med det. Jeg er ikke gravid, jeg har bare fått pondus!

I dag har mamma og Isabelle vært innom en liten tur. Koselig med besøk :-) Nå har de dratt, yndlingen sover og jeg ligger på sofaen å spiller wordfeud mot kjæresten som er i håndballhallen. Jeg taper så sinnsykt at jeg vurderer å boikotte wordfeud for evig og alltid, for deretter å kaste telefonen i veggen. Dårlig taper, sa du? Juks og fanteri, sier jeg!

Jeg avslutter med å ønske dere alle en god natt. Noe sier meg at jeg kommer til å slokne som ei first price lyspære så fort hodet mitt treffer puta! Klem fra meg**

Dårlig taper

2012-01-25T13:37:00.001+01:00

Plasser meg foran et LUDObrettspill, og våg å vinn over meg, da skal jeg vise deg dårlig taper da. Da snakker vi trolig furteleppe og omspill så det holder. Når det derimot kommer til mammabloggawards er jeg selvfølgelig fornøyd over at jeg i det hele tatt bare er nominert. Det er en ære. Ok, hvem prøver jeg å lure? Nå trenger jeg sånn ca bare 200-300 stemmer så drar jeg 1.plassen i havn. Jeg regner med at det ordner seg, så dette tar jeg lugnt med et stort smil om munn. 5 dager igjen nå.

Neida, fra spøk til revolver (høhø). Selvom en fjerdeplass ikke engang gir meg medalje (om jeg for eksempel hadde vært langrennsløper), så er jeg takknemlig for hver eneste stemme jeg har fått. Jeg setter stor pris på det! Steget fra 2.plassen i fjor til 4.plassen nå er ikke noe å grine over. Jeg må bare innse at jeg blir kjedeligere med åra. Oi, den var tung å svelge!

Her en dag satt jeg forresten å tenkte ut noe superlurt å skrive om. Jeg satt og humret for meg selv, og tenkte: Dette blir genialt. JEG er genial. Siden ingen data var tilgjengelig noterte jeg bare innlegget bakerst i hodet, og innstilte meg på å få det skrevet ned litt senere på dagen. Vel, så var det den derre alderen igjen.. Det sies at man er på topp i en alder av 25 – alderen jeg nærmer meg med stormskritt. Jeg derimot begynner å tvile på dette.. 23,5 var mer min alder!

Helt til slutt her velger jeg å slenge ut et par gullkorn fra den fantastiske sønnen min. Han som gjør meg til en mamma i utgangspunktet.

Meg: Jeg skal trene..

Teo: Mamma, din tullejente, jenter trener ikke!

Meg: Joda, jenter kan trene de også..

Teo: …..

Teo: Nicklas, jenter kan også trene (med spørsmålstegn bak).

Føler dette røper at jeg ikke akkurat kan beskrives som treningsnarkoman…

Atlas PROfilax

2012-01-24T10:52:00.001+01:00

Jeg har i mange mange år slitt med vond nakke, vonde skuldre og et vondt bekken. Da jeg ble gravid for 4 (!) år siden fikk jeg, ikke overraskende nok, bekkenløsning allerede i uke 9. Bekkenet mitt er skeivt, noe som igjen fører til benlengdeforskjell på ca 1cm. Jeg har prøvd flere forskjellige type behandlinger (fysioterapi m/ slynge, kiropraktor, naprapat, akupunktur..) uten særlig bedring. Det har tatt masse tid, kostet mye penger, og bedringen har vært lik null.

I min forrige jobb var det en kollega som tipset meg om Atlas PROfilax. Hun har selv prøvd det ut, med god virkning. Det er en behandling som koster 1500 kroner, som man kun trenger én gang i løpet av livet sitt. Denne behandlingen var det en sveitser som oppfant på 90-tallet, og det er kun én i Norge som driver med dette – hun holder til i Moss. Behandlingen går hovedsakelig ut på å rette opp atlas, den øverste halsvirvelen. De aller fleste har nemlig en feilstilling på denne.

Litt info:

«Den lukserte (feilstilte) atlas forårsaker, alt etter graden av feilstillingen, at hullet i skallebunnen og virvelkanalen får redusert volum. Dermed kan ryggmarg, forskjellige hjernenerver og andre nervebaner utsettes for et konstant trykk. Samtidig blir nakkepulsåren og andre blod-og lymfekar forsnervet.

Det konstante trykket mot ryggmarg, forskjellige arterier, osv. kan forårsake alvorlige fysiske og psykiske forstyrrelser. Fordi atlas ikke bare bærer hodeskallen, men virker som oppheng for skjelettet vårt og gir det balanse og styring, kan en luksert atlas også gi alvorlige forstyrrelser og forandring i kroppsholdningen. Følgene av dette er ofte symptomatiske plager og sykdommer som for eksempel hodepine, nakkesmerter, stiv nakke, vondt i ryggen, lumbago (hekseskudd), inneklemte hjerne-og ryggmargsnerver, forskjellige lengde på bena på grunn av skjevt bekken, smerter i hofteledd, knær og menisker, andre sykdommer i kneet, osv.»

Jeg kan (dessverre) krysse av på samtlige symptomer over. Jeg har lest mye om dette på nettet, og der kan man lese om mange positive tilbakemeldinger. I dag skal jeg bestille time, og jeg skal selvfølgelig oppdatere dere om hvordan behandlingen fungerer, eventuelle «bivirkninger», og ikke minst; om jeg merker bedring!

En sånn dag

2012-01-23T13:12:00.000+01:00

I natt lå jeg i nøyaktig den samme stillingen gjennom hele natten. Klemt mellom de to herlige guttene mine. Den minste gutten tok størst plass, ironisk nok. De to største (Nicklas og meg, om du lurte) veltet seg ut av sengen i dag tidlig, stive som to stokker. Heldigvis er det ikke sånn hver natt, men de nettene der minstemann ender opp i senga mi blir det litt trangt om plassen. Det blir dog færre og færre av de nettene.

De av dere som har fulgt bloggen min en god stund vet at kroppen min er litt kranglete. Den har misforstått, og oppfører seg tidvis som om jeg skulle være 60 år i stedet for 24. Mokkakropp! I dag er kroppen min 60 år. Bekkenet trenger en real knekk. For å holde ut arbeidsdagen uten å knaske smertestillende som om det var godteri, har jeg dyttet øreproppene i ørene og hørt på chill musikk. På den måten har jeg fått koblet av, samtidig som jeg har fått gjort jobben min. Få fokuset bort fra det vonde (så langt det lar seg gjøre). Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; musikk hjelper mot så mangt! Jeg kan derimot ikke skryte på meg at jeg har vært frøken sosial på jobben i dag, men det er vel lov å «holde seg for seg selv» enkelte dager?

Ellers så får jeg skviset inn litt trening i løpet av arbeidsdagen. Har dere sett armene mine? De kan minne litt om Timon sine. Tynne. Eier ikke muskler. Uansett. Her en dag utfordret Nicklas meg til å ta 10 push-ups med strake bein. Når han utfordrer meg skjer det noe i hodet mitt. Jeg MÅ klare det. Vel, jeg klarte en halv. Passe latterlig, eller hva? Nå er målet å klare 10 innen en måned. Dette fortalte jeg om på jobb. Så nå passer Daniel (den ene selgeren) på at jeg tar push-ups hver dag på jobb. I dag var målet 12 på knærne + 1 med strake ben. HAHA. Vel, det går i det minste fremover. Sakte, men sikkert. Fått streng beskjed om egentrening på ettermiddagene også. Daniel burde vurdere å bli personlig trener. Han pusher i hvertfall meg ;-)

Jeg kommer tilbake til dere angående push-ups. Med mindre jeg failer skikkelig. Da later vi som denne «samtalen/monologen» aldri har funnet sted!

In the moment

2012-01-22T10:46:00.001+01:00

Vi har en skikkelig kosestart på dagen. Sov lenge og slappet av i senga etter det, med filmer, bilder og tull :-)

Tror Teo (og jeg) trengte denne helgen. En heeel helg der han har mammaen sin helt for seg selv. Det er ikke vanskelig å se at han liker Nicklas. Allikevel er alenetid med mamma veldig viktig :-) Det har jo vært han og meg halve livet hans, det er det han er vant til. Klart at det må føles litt rart/uvant at vi "plutselig" er tre..

Nå skal vi på med klær og videre til Ski. Vi skal gå/ake tur med mormor :-)

Forresten, tusen takk for stemmene deres. Jeg rykker stadig fremover i køen ;-)

Prompehumor og jentefarger

2012-01-21T10:42:00.001+01:00

Jeg har en tre år gammel GUTT i hus. Det merkes kan man si. Å være mammaen til en skikkelig guttegutt er ganske morsomt. Små gutter har nemlig så mye rart for seg. Hvertfall min sønn ;-)

Jeg har aldri brydd meg så mye om "jente og guttefarger". Teo har brukt rosa smokker og røde gensere. Sånt er ikke så nøye. Man SER jo at han er en gutt! Nå derimot har sjefen kommet med egne meninger rundt dette tema. Sterke meninger.

Han har tatt dette kjønnsskillet såpass langt at han ikke engang kan høre på en sang hvis en jente synger, fordi det er JENTEsang. Ikke kan han drikke av rosa kopper, se på "jenteTV" (hva er jenteTV?!) eller under noen omstendighet ha på seg klær som er noe annet enn blått, svart, grønt eller grått. HEHE. Det blir med andre ord god stemning i stua etterpå når han skal prøve den RØDE buksa for klesfirmaet til onkelen min ;-)

En dag vi var innom leketøysbutikken overfalt han den ene bilen etter den andre. SÅNN ville han ha. Nicklas tok han med over til den litt mer rosa avdelingen, og sa "Se her, Teo. Her er det mye fint til deg!" Lille luring var ikke enig for å si det sånn ;-)

Ellers er jo alltid prompehumor en slager. Selv for meg. Som er..ehh..voksen! Jeg synes dog det går litt langt når det som fikk ungen min til å spise frokosten sin i dag var at jeg truet med å prompe han i ansiktet - hvis han spiste. Maten forsvant fort gitt.. Og nei, jeg prompet han ikke i ansiktet ;-)

Nå skal vi ordne oss for dagen og besøke oldeforeldrene i Bærum. Ha en fin dag :-)

Flau dagbok

2012-01-20T09:26:00.000+01:00

Nå om dagen skyter lesertallet til værs. Det er jo hovedsakelig på grunn av at jeg er nominert på foreldremanualen, men det er uansett gøy å se at lesertallet stiger. Håper jeg har gjort inntrykk på noen nye lesere, som vil fortsette å titte innom selv etter bloggkonkurransen er over. Det er jo derfor man blogger, for at man vil at andre skal lese det du skriver – eller fordi man er oppmerksomhetssyk. Alt ettersom.. Hadde jeg ikke villet at noen skulle lese det jeg skrev, hadde jeg skrevet dagbok. Den dagboken hadde nok dog vært en hel del mer spennende enn denne bloggen..

Herregud, apropos dagbok. Da jeg var yngre skrev jeg dagbok for harde livet. De få gangene jeg har tatt en titt tilbake i tid og bladd meg gjennom sidene har jeg blitt rødere enn en tomat. Jeg skulle gjerne klart å le av det jeg selv har skrevet, for det er jo helt hysterisk, men jeg klarer ikke. Jeg blir rett og slett for flau! Jeg var tidenes vinglepetter, og var «forelsket» i en ny gutt hver dag. Type håpløst forelsket! Type stalker forelsket! Nå kjenner jeg at jeg rødmer bare av å tenke på det. Fjortis med stor F! Enda godt man vokser litt i hodet og ikke bare på brystpartiet i løpet av tenårene!

Minn meg forresten på at den dagboken skal brennes… I likhet med Leonardo DiCaprio-scrapbookene mine, der jeg hadde limt inn bilde av mitt eget ansikt over Claire Dance sitt ansikt (faktisk). Da var jeg 11.. Kanskje 12.. Jeg hadde ikke gjort det nå lizm!

Ellers må jeg drive litt valgkamp. Jeg ligger på en fjerde plass. Konkurransen er stor, jeg forstår det. Jeg har ikke vært inne hos de andre å lest (annet enn hos Pia, som jeg støtt og stadig er innom), men jeg forstår jo at jeg konkurrerer mot noen veldig morsomme damer. Jeg velger derfor å bruke ALENEMORS-kortet. Medlidenhetskortet. Husk at en bil kræsjet i badet mitt desember 2010. Just saying.. Før konkurransen gikk av stabelen hadde jeg mellom 300 og 400 lesere daglig. Nå skyter jeg et forslag ut i løse luften her, men hva om alle dere bare gir meg deres stemme? :-) Da vet jeg om en snart 25 år gammel liten jente her som blir veeldig glad! TUSEN TAKK!

Jeg avslutter med å ønske dere alle en fantastisk helg. Kjæresten er borte hele helgen for å spille håndball. Teo og jeg skal kose oss med venner og familie. Jeg skal også få venninne(r) på middag i morgen kveld. Kos!

Klem fra meg**

Han synes jeg var trivelig!

2012-01-19T08:00:00.001+01:00

Da jeg endelig fikk øynene opp for Nicklas hadde jo han stalket meg en god stund allerede. Han synes tydeligvis at jeg var søt, på tross av at han støtt og stadig omtalte meg som trivelig. På tross av at jeg virket veldig trivelig, synes han også at jeg var fryktelig skummel. Såpass skummel at selv etter åtte drinker og ti øl turte han fortsatt ikke å komme bort til meg for en prat. Han sendte meg i stedet en melding, der han skrev at jeg virket veldig trivelig.. Jeg skrev tilbake: "Pass deg, jeg biter!" Blir ikke stort triveligere enn det :-)

Her skal alt dokumenteres. Spesielt når jif-flaska er godt plassert i hånden ;)

Etter en liten stund fikk han lov å komme på besøk hjem til meg. Det var et stort steg for oss begge. Jeg hadde sagt ja til mannebesøk i mitt hjem, og han valgte å se på biting som en positiv ting. Frem til denne kvelden satt han med tankene om at jeg virket trivelig, men kanskje litt halvkjip/kjedelig/tilbakeholden. Kall det hva du vil. Heldigvis (for oss begge) klarte jeg å snu på det inntrykket rimelig kjapt. Han fant nemlig ut at jeg var en hysterisk morsom (apropos morsom...du må stemme på meg her) og avslappet person (ha! der lurte jeg han der). Vi avsluttet kvelden med et lite nuss, og etter det har han hengt her støtt og stadig. Nå har det kommet til punktet der det føles tomt her uten han!

Nå har jeg en jeg kan plukke opp de sure sokkene til. Jeg har en jeg kan lage mat til. Jeg har en jeg kan be om å holde kjeft når han har hosteanfall midt på natten akkurat i det Teo driver å vrir seg i senga på naborommet. Og vet dere hva? JEG ELSKER DET! I tillegg har jeg en kjæreste som jeg kan prate med alt om. En person som tar vare på meg, er snill mot meg og viser at han er glad i meg - og som jeg har lyst til å vise til enhver tid at jeg føler det likt for. Jeg har møtt en som har tatt "bonuspappa"-tilværelsen på strak arm, og respekterer pappaen til Teo, vårt forhold og ikke minst Teo selv. Det er lett å se at han faktisk bryr seg om sønnen min, og det betyr alt. Jeg har møtt en jeg deler humoren min med, sorger og gleder. Vi er like på mange måter, og vi påvirker hverandre positivt. Klissete og klisjé, men så veldig sant, og det føles utrolig godt!

Tenk at det endte sånn. Hvem hadde trodd det i august, da vi hilste på hverandre for første gang tilfeldigvis ute i Ski, og ingen av oss våget å gå bort til den andre? Jeg liker hvordan livet plutselig kan overraske meg, spesielt når det overrasker så veldig positivt ;-)

Nattevåk, sa du?

2012-01-18T19:34:00.003+01:00

Nå som sønnen min har bikket 3 årsalderen er det heldigvis ikke så ofte nattevåk er et problem lenger. Jeg vet ikke hvor mange netter jeg har tidligere tasset i halvsøvne inn på naborommet for å hente vann, skifte bleie eller rett og slett bare måttet stryke i håret hans for at han skal finne roen igjen. Det høres kanskje ikke så slitsomt ut, men å bli dratt ut fra det man selv ser på som fryktelig dyrebar søvn kan virkelig oppleves som et lite helvete der og da. I need my sleep. Tipper de av dere som er foreldre kan kjenne dere igjen i de tankene.. ;-) Hvis ikke juger dere!

Vel, nå er det heldigvis slutt på sånt. Stort sett. Det det aldri er slutt på er sykdom. Spesielt på vinterstid. I natt holdt Teo det gående i flere timer. Han var tørst. Han ville stå opp. Han var sulten. Han hadde vondt i magen. Han måtte bæsje. Tålmodigheten min fikk tøyd seg til det lengste, og i det jeg kjente dragen våkne opp i meg beviste sønnen min at han virkelig hadde vondt i magen, stakkars. En form for omgangssyken slo til, og jeg som mor fikk kjenne på den dårlige samvittigheten fordi jeg fem minutter tidligere var hundre prosent sikker på at dette bare var lureri i håp om å slippe og sove.

Da han endelig sov var klokken kvart på seks. Tre kvarter senere ringte vekkerklokken min. 3 timer søvn til sammen på en natt er jo ikke å forakte det. Jeg føler søvnen min i natt besto av ett blunk! Jeg dro meg selv inn på badet og gjorde meg klar for jobb. Nicklas sa at han kunne være hjemme med Teo på formiddagen, slik at Teo fikk sovet ut og sett an formen sin. Det var gull for meg som nettopp har startet i ny jobb, og lett hadde følt meg litt dratt mellom jobb og sykdom (sønnen min kommer selvsagt først, men dere vet - det er aldri et passende tidspunkt å ha sykt barn). Etter at de viktigste gjøremålene var gjort tok jeg turen hjemover til to gutter som slappet av i sofaen med film på tv-en. Resten av dagen var mamma&Teo-dag, stille og rolig her hjemme :-)

Lille luring er fortsatt ikke 100% seg selv (det vil si; over alle hauger, kjappere enn en sprettball), på tross av at han nettopp hang i rullgardinen på badet. Magen hans er derimot mye bedre. Jeg satser på at den kommende natten faktisk inneholder søvn, og at han er frisk og rask til barnehagen i morgen :-)

Så fort han har sovnet vet jeg om en mamma som skal kapitulere på sofaen. Den snille kjæresten min (som jeg ikke kan gjøre annet enn å skryte av) er på trening i hele kveld, og jeg kan snorke på sofaen i et par timer heelt for meg selv (kjenner jeg meg selv rett kommer energien snikende, den pleier som regel å gjøre det når jeg faktisk vet at jeg kan slappe av ;-))!

Ha en flott natt, tittere - med eller uten nattesøvn!

PS: Setter stor pris om dere vil gi deres stemme til meg på foreldremanualen. Scroll litt nedover på siden for å komme til min kategori. Hittil ligger jeg an til en 4'plass. To plasser dårligere enn i fjor. Det er faktisk en skandale. Hjelp meg oppover, så gjør dere meg glad :-)

Hei Sveis!

2012-01-18T16:58:00.005+01:00

Jeg gikk fra en jobb med stor takhøyde der hverdagen besto av slibrige (men morsomme) kommentarer, til en ny jobb med også stor takhøyde, der jeg hovedsakelig jobber med to stykker som har lik humor som meg. Sarkasme og ironi står høyt i fokus hvertfall, og det igjen fører til mye latter!

Når karen som helt tydelig har tupé kommer inn i bygningen, og min kollega klarer å hilse på han ved å si «Hei Sveis!» er det for eksempel vanskelig å holde igjen latteren. Da er det bare å nistirre inn i dataskjermen og leke så alvorlig og seriøs som overhodet mulig. For deretter å le når tupeen med mannen under har forlatt bygningen :-)

Når vi hører gutta på naborommet gi hverandre ros stormer andre kollegaen min inn på naborommet og sier ord som: «Hva er dette for noe tull? Sånt prat og tull vil vi ikke ha her på jobb. Her roser vi IKKE hverandre!» Gutta svarer straks med å skylde på hverandre. «Han startet!»

Dårlig humor, sier kanskje du. MIN humor, sier jeg ;-)

Den ene kollegaen min følte han var litt «smågrinete» mot en kunde en dag. Etter at kunden hadde gått spurte han om han hadde vært lite hyggelig. Tilbake fikk han svaret: «Du er lite hyggelig på en hyggelig måte..!»

Ellers består dagene i å slenge frekke, men søte kommentarer. De blir sagt med et glimt i øyet, og så lenge glimtet er på plass kan man forøvrig slenge så mye dritt man bare vil ;-)

Jeg derimot, jeg er ny.. Så jeg holder en lav profil – enn så lenge!

In the moment

2012-01-17T20:04:00.001+01:00

Sliten mamma etter en lang dag. Nyvasket leilighet. Sovende nyklipt luring i seng. Badekar. Stearinlys. Musikk. Ett iskaldt glass med hvitvin. En kjekk kjæreste på kjøkkenet som lager middag.

Jeg kan ikke akkurat klage nå ;-) Hverdagsluksus. Sånn pleier det overhodet ikke å være her i heimen på en helt vanlig tirsdag, men i dag kjente jeg at jeg trengte å koble helt av når lille luring var i seng for kvelden :-)

Nå skal jeg hoppe ned i joggisen og forflytte meg til sofaen. Jeg har litt problemer med å slappe 100% av. For mange tanker og for mye som "må" gjøres. Nå derimot, nå slapper jeg helt av. Deilig :-)

Fru Lakenskrekk er immun mot kaffe

2012-01-17T10:35:00.001+01:00

Du vet du har nådd en helt ny definisjon av lakenskrekk når du velger å skrubbe baderomsgulvet i stedet for å legge deg, når du allerede er grisetrøtt. Det var meg i går kveld. Teo tisset ut sengen sin i søvne, og da jeg allerede var i gang med skift av senger kom ånden over meg. Før jeg visste ordet av det satt jeg på alle fire på baderomsgulvet og vasket for harde livet. Det tok meg rett tilbake til siste del av svangerskapet. Da skrubbet jeg baderomsgulvet på daglig basis (true story). Bekkenløsning og 130 i hvilepuls var inget hinder når det kom til det å ha det rent. Baderomsgulvet kunne aldri bli for rent. Jeg drev nemlig med «bygging av rede», som det så fint heter. Tenk det, fødsel nærmer seg, og din største bekymring er at det skal være rent til babyen (som forøvrig bare sover, bæsjer og spiser) skal komme hjem. Man føler seg litt besatt da.. Jeg sto til og med opp midt på natten for å vaske baderomsgulvet. Og nei, jeg var ikke hektet på lukten av vaskemiddel. Jeg var hektet på melk. Melk og solfrokost. Det ble konsumert til alle de 17 måltidene jeg hadde i døgnet. Har ikke spist det siden – med god grunn!

Et par ganger har jeg lurt på hvordan i huleste sabeltann jeg klarte å legge på meg 20 kilo i løpet av de ni månedene. Så slår virkeligheten innover meg. Gjorde jeg egentlig noe annet enn å spise og sove? Jeg var sykmeldt. Hovedsakelig på grunn av bekkenløsning. Se for dere meg, høygravid. Svær som en ku. Så sto jeg opp på natten på jakt etter melk. Eller vaniljesaus. Egentlig på jakt etter alt som kunne ta knekken på halsbrannen. Deretter låste bekkenet seg, og der sto jeg da, klarte ikke bevege meg en cm engang. Da var det bare å rope på pappaen, som kunne BÆRE meg i seng. HAHA! For et syn! Nei, det er neimen ikke bare bare å gå gravid. Tipper jeg hadde de fleste plager man kan ha i et svangerskap. Minus oppkast. Da de andre hang over do og spøy, satt jeg og spiste. Og spiste. Og spiste :-)

Vel.. Rundt de tider hadde jeg alt annet enn lakenskrekk. Jeg nøyt hvert eneste sekund under den varme dyna, på tross av at søvnen ikke kvalifiserte til terningkast seks. Nå derimot må jeg lokkes i seng. Uansett hvor trøtt jeg er, må jeg lokkes i seng. De kveldene Nicklas ikke er hos meg, sender han meg melding om at «Fru lakenskrekk» må komme seg i seng. Og så klager jeg hver morgen over hvor trøtt jeg er. Pussig det der. I går var jeg garantert «den trøtteste personen i hele verden» (status på facebook). Samtlige sa seg uenige, og det frydet jeg meg litt over. Godt å vite at man ikke er den eneste som er den trøtteste i verden. Det er nemlig helt grusomt å være trøtt. I kveld skal jeg i seng tidlig. Hvertfall tidligERE. I kveld skal jeg være flink – i kveld også. Det er ikke sjelden (ca hver dag) jeg sier det til meg selv :-)

Dette innlegget er for øvrig basert på kun én ting – og det er at jeg er trøtt. Kaffe hjelper ikke engang! Jeg har blitt immun mot kaffe!!

Tyven, tyven

2012-01-16T21:49:00.001+01:00

I dag har jeg vært inne og stemt på meg selv hele én gang(er det lov å si høyt at jeg har stemt på meg selv?) Det er så mange ganger per dag det går an å stemme. Det begrenser seg litt med ip-adresser og ramle innom når man oppholder seg stort sett på jobben dagen lang. Takket være dere derimot ligger jeg på en fin andreplass. Tusen takk for det. Det betyr litt mer for meg enn jeg liker å innrømme ;-) Jeg er klar over at jeg har tøff konkurranse, så derfor varmer alle stemmer jeg får ekstra masse :-)

På jobb i dag skulle jeg ut å kjøre litt bil. Ikke uten mål og mening altså. Jeg tok bilen med skilter som var parkert rett utenfor døren og brummet avgårde. Jeg stusset litt på de personlige eiendelene i bilen, men lot den skrikende lyden fra girkassa(?) overskygge alt annet. Jeg plukket opp en annen på jobb og vi tittet i hanskerommet og gliste litt over alt som var glemt igjen i bilen.......

Da vi kom tilbake på kontoret undersøkte vi litt nærmere. Det viste seg at bilen jeg hadde kjørt for harde livet den siste timen var blitt levert feil. Det var en privatbil, som absolutt ikke skulle bli solgt - den skulle på verksted. Det forklarte det personlige preget over bilen kan man si. Så med andre ord; i dag stjal jeg en bil littegrann :-)

Da jeg skulle til politiet litt senere på dagen (for å melde meg...neida) fikk jeg derimot prøve meg frem i en varebil. Altså, sidevinduer og stor bakrute var savnet. Jeg knotet som et lite helvete utenfor politistasjonen da jeg skulle komme meg ut av p-plassen. Til slutt tok jeg en råsjans, gønnet på, og vips - ute av p-plassen uten en skramme på noen sin bil. Flink :-) Det faktum at jeg klarte å trykke mer eller mindre ihjel clutchen mens jeg holdt på er bare en liiiten bagatell (det både røyk og luktet brent - hysj). Ellers er jeg en veldig flink sjåfør. Jeg må bare ha rette bilen ;-)

Dette har vært en lang mandag. En veldig blå mandag. Jeg tar derfor kvelden nå, og ønsker i samme slengen dere alle en god natt!

Tusen takk for at nettopp DU tar turen innom her. Det gleder en skriveglad mamma :-)

Løvenes konge

2012-01-16T09:00:00.000+01:00

Filmen over alle filmer. Teo fikk den til jul. Jeg tror ikke jeg overdriver hvis jeg sier at vi har sett den enmilliontrehundreogsekstisyvtusen ganger siden den tid. I helgene rekker vi å se den hvertfall fire ganger før frokost. Nei, jeg serverer ikke frokost rundt middagstider...

Løvenes konge er heldigvis en fin film. Den første filmen jeg så på kino. Jeg hulket meg gjennom den. Når jeg hulker går det høylytt for seg. Tårer fosser over og det er helt texas. Pappa synes nok det var en svært hyggelig kinotur tenker jeg :-) Det var også da jeg forelsket meg for første gang. I Simba. Fader for en kjekk løve!

Nå kan Teo, Nicklas og jeg alle replikkene i filmen. Vi er også hver vår karakter. Teo er naturligvis Simba. Jeg er Timon, og Nicklas er Pumba :-) Det er med andre ord god stemning i stua om dagen!

Jeg ønsker meg en løve :-)

Valgkampanje 2012

2012-01-15T20:30:00.000+01:00

Dæven.

Jeg ble en av de nominerte i år også. Til morsomste mammablogg. Det betyr at jeg må ta meg skikkelig sammen og skrive mye morsomt her inne. På tide å begynne og drite seg ut igjen skjønner jeg. Bulke de fine bilene på jobb, tryne foran store forsamlinger, blø gjennom buksa når jeg har mensen. Ja, dere skjønner tegninga.. Sånt er jo morsomt å lese om, eller..? I værste fall får jeg bestille meg en kjole fra Nelly.com, å satse på at de ved en feiltakelse sender meg bestemors blomstrete gardiner i år også. Det var en "hit" i fjor husker jeg :-)

Så, mine fine lesere (det er nå smiskinga skal begynne), jeg setter enormt pris på om dere vil gi meg deres stemme. Hjelpe meg frem i jakten på gavekortene. For det er det man kan vinne i år, to gavekort til to fine nettbutikker. Det er noe annet enn pasta det, tenker jeg!

For å stemme går dere inn på denne linken: http://www.foreldremanualen.no/2012/01/mammablogg-awards-2011-avstemming/ Man kan stemme hver dag :-)

TUSEN TAKK ♥

Juletrefest

2012-01-15T16:58:00.001+01:00

På tross av en noe svimlende form kom jeg meg nydusjet ut døren til rette tid. Juletrefesten ble en suksess, der både store og små kosa seg :-)

Eirik stakk av med fruktkurven etter loddtrekningen, nissen kom på besøk, og unga herjet som bare unger kan ;-) Formen kom seg fort når spente og glade barn veltet inn døra :-)

Jeg sitter i Fau med en veldig hyggelig og morsom gjeng, så det var god stemning på kjøkkenet i dag :-)

Nå derimot skal det roes ned. Middag skal lages, og ellers blir det sofasliting og Løvenes Konge for 36784 gang med lille yndlingen min :-) God søndag!

Jeg er så klar for juletrefest

2012-01-15T10:17:00.001+01:00

Du vet du var full i går når kjæresten forteller at han fant deg sovende PÅ do...

Jeg tåler jo ca like mye alkohol som en 12 år gammel sølvgutt. Å spandere alkohol på meg da er nemlig ikke ett sjakktrekk hvis du vil ha meg sånn nogenlunde oppegående. En annen ting som ikke er et sjakktrekk er å plassere meg i forsetet i en taxi. I natt gjorde jeg kjæresten brydd for aller første gang.. Jeg var så hyggelig mot taxisjåføren at Nick var redd han ikke ville kjøre oss helt hjem.... Søtere jente på fylla skal man jaggu lete lenge etter :-)

Nå derimot skal jeg være oppegående supermom å arrangere juletrefest med 7 andre foreldre. Blir bare sånn ca 60 unger og 100 foreldre. Ungeskrik er akkurat den kuren alle trenger dagen derpå. Det dunkende hodet mitt jubler bare av tanken!

Kan forsåvidt skylde på meg selv. Helt om natten, helt om dagen. Eller noe. Først skal jeg bare legge meg ned å dø i en liten halvtime. God søndag :-)

Rock it!

2012-01-12T21:13:00.001+01:00

Høy musikk. Rocke alt man klarer så lenge kjæresten har utfordret deg. Det skal litt til for at jeg blir støl i magen. I morgen derimot kommer jeg til å kjenne det :-) Jeg har danset og rocket om hverandre, så langt det lar seg gjøre å danse med en rockering i hundre rundt livet ditt ;-) Deilig!

På kjøkkenet sto kjæresten der han hører hjemme - foran komfyren. Jeg tittet inn, og den gutten overrasket meg nok engang. Han spiller ikke bare håndball i eliteserien, han kan danse og! Den siden av han har jeg aldri sett før. Sykt mange plusspoeng ;-) Men dere - at han kan danse, det blir mellom oss ;-) Tror jeg må melde meg på et hiphopkurs jeg nå....

Ellers har jeg kost meg på jobb i dag og. Jeg har fått kjøre nye fine biler. Denne synes jeg spesielt at kler meg..

BMW X3 2011 modell. Strøken, og uten tvil den beste bilen jeg har kjørt hittil! Sjekket ut hva et evt lån ville koste meg i måneden. Ca 7000 kroner. Det blir ikke sånn bil på meg med det første ;-)

Nu får vi straks besøk. Vi skal se håndballkampen! Lag dere en fin kveld :-)

Jeg ble lei etter én dag

2012-01-12T08:00:00.000+01:00

Jeg rakk å være singel i omtrent 1,5 år før jeg møtte på Mr.Dude, som nå er kjent ved hans rette navn, nemlig Nicklas. Takket være meg kommer kompisene hans aldri til å glemme kallenavnet Mr.Dude. Værsegod, kjæresten min :-)

Uansett.. I løpet av dette 1,5 året har jeg gjort mange sprell. Forhold. Kjæreste. Slå meg til ro. Det var ting som ikke sto i hodet på meg. Hadde noen sagt i august at jeg ville hatt kjæreste nå hadde jeg ledd rått. Vel, han dumpet ned i fanget mitt allerede i begynnelsen av september, så ting kan snu fort kan man si...

I løpet av min singel-tid hendte det jo i ny og ned at jeg datet. Det er viktig å utforske markedet litt vet dere. Dette er det forøvrig bestemor som har sagt til meg tidligere. Å utforske er viktig. Vel, greia var at det ble alltid med den ene daten. Deretter fikk jeg panikk og så hendte det at jeg latet som personen ikke eksisterte i ettertid. Beklager det! Jeg mistet interessen fort kan man si. Med Nicklas var vi vel begge to litt redde for at det samme skulle skje igjen, men den ene daten etter den andre ble det, og jeg ble det stikk motsatte av lei. Dette var en stor forandring for meg. Jeg beveget meg inn i et nytt kapittel i livet, som var både spennende og skummelt om hverandre. Aller mest var det deilig, herlig og ikke minst befriende! :-)

Nå har jeg en venninne som er i samme situasjon som det jeg var. Hun blir lei etter én dag. Hun skrur mobilen på lydløst og later som om hun ikke har lagt merke til de 74 ubesvarte anropene på telefonen. Hun "glemmer" å svare på sms, fordi hun er så "opptatt". Klassisk. Er man interessert glemmer man sånn ca aldri å svare på en sms! Hun sitter med et par av de samme bekymringene som jeg satt med; vil jeg noengang forelske meg igjen?

Nå som jeg har vandret nedover kjærlighetsstien igjen (hehe) sier hun at jeg har gitt henne et håp. Værsegod ;-) Trikset er bare å møte den rette personen. Den rette personen for nettopp deg. Det er mange herlige gutter og jenter der ute, som både er sjarmerende og pene å se på. Allikevel er ikke det alt som skal til. Man må møte den ene personen som får hjertet ditt til å hoppe litt ekstra fort, magen din til å knyte seg og kinnene dine til å rødme. Han eller hun møter man gjerne når man forventer det minst. Når man overhodet ikke er på leting. Når man ser etter Mr. RightNow, men møter på Mr. Right. Ja, dere skjønner greia... Jeg har forelsket meg igjen, og da vil trolig du også klare det, snuppa mi :-)

I mellomtiden må man bare nyte singellivet. Tiden der man kan tenke på seg og sitt til det fulle. Når du møter den rette for deg opplever du forhåpentligvis aldri singellivet igjen. Derfor er det viktig å ta vare på det mens man har det, for det kan jaggu by på mye morro det også! :-)

Forelsket i vinteren

2012-01-11T20:40:00.001+01:00

Kjæresten min og jeg har det veldig fint sammen. Vi har det gøy sammen, vi ler mye, vi prater sammen om alt, og vi klarer ikke å holde fingrene våres unna hverandre. Nyforelskede vettu ;-)

Det eneste ingen av oss kan skryte på oss at vi er, er å være veldig romantiske. Så klart, vi gir hverandre oppmerksomhet i hverdagen, i form av søte ord, meldinger, lapper og bilder. Egentlig holder vel det mer enn nok, det er jo de små daglige tingene som betyr mest, men allikevel hadde vi en liten "diskusjon" rundt dette temaet her om dagen...

Jeg mente at jeg var fryktelig romantisk av meg. Hvorfor? Jo, fordi jeg tenner stearinlys! Kjæresten lo og mente at det gjorde jeg fordi jeg generelt elsker stearinlys, og ikke nødvendigvis fordi jeg prøver hardt å være romlemantisk. Dette sa jeg meg selvsagt uenig i...

...selvfølgelig gjør jeg det for å være romantisk! Kjæresten kastet seg rundt i sengen, tente stearinlysene på nattbordet og gliste til meg med sitt lure smil. "Sånn, nå er jeg like romantisk som deg!" Diskusjonen ble avsluttet der... Små lapper og søte ord er da vel mer enn nok?! ;-)

Klem fra lykkelige meg**

Det er han og Northug

2012-01-11T17:22:00.001+01:00

I og med at det ikke ser ut som jeg blir proff idrettsutøver, popstjerne eller president har jeg nå lagt min lit til sønnen min. Vi prøver oss frem, for å finne ut hva han har muligheter til å bli verdensmester i..

Siden det er snø er det langrenn det går i om dagen. Vi kom nettopp hjem etter en ettermiddagstur på jordet. Han har absolutt potensialet. Litt stiv i beina, men noe annet kan ikke forventes på et så tidlig stadie :-)

Akkurat i skrivende stund virker det mer ut som han prøver å vinne VM i grining. Slemme meg tok fra han saften som han bare griset med. Huff, så slem jeg er! Så nå ligger han på kjøkkengulvet og vinner gull i hyling. Der er han flink ;-)

I fartaaa

2012-01-10T19:50:00.001+01:00

Livet mitt går i et hurtig tempo om dagen, og akkurat nå elsker jeg det. Det gjelder å la det gå i ett. Setter jeg meg ned forsvinner trolig futten ut av meg fort som bare det!

På jobb får jeg utfordret meg selv. Jeg får virkelig brukt hjernen min (i motsetning til forrige jobben) og jeg lærer masse nytt hele tiden. Hittil føler jeg at jeg takler jobben med glans, og det er en utrolig deilig følelse å sitte med. Følelsen av å gjøre en GOD jobb!

Det er et hurtig tempo der, og jeg har gjerne mange baller i lufta på én gang. Det er stress, men heldigvis for meg jobber jeg uten tvil best under stress ;-) Arbeidsoppgavene er veldig varierende, og jeg løper mellom datamaskinen og bilkjøring hele tiden. Dere som følger meg på twitter har kanskje sett en del bil-statuser de siste dagene ;-)

Når jeg kommer hjem fra jobb tar det en stund før jeg "lander". Jeg er alt for gira etter åtte timer på jobb - utrolig nok. Det velger jeg å utnytte til det fulle. Så fort Teo sov i går vasket jeg hele leiligheten og ryddet i skap. Nå har Nick fått sin egen skuff. Her går det fremover ;-) Da klokken nærmet seg 23 i går kveld, etter full rulle i over 15 timer, tok jeg kvelden. I dag er husvask erstattet med Fau-møte. Så fort kjæresten kommer, løper jeg ut døren...

Jeg føler meg veldig effektiv om dagen. Tør nesten ikke puste ut i frykt for at dette skal gå fra gøy til et ork. Jeg får heller tillate meg selv å puste ut til helgen :-)

Nå må jeg stikke.. Ha en fin kveld, tittere! Takk for at dere tar turen innom :-)

Status: Søndag

2012-01-08T21:10:00.000+01:00

Teo - han har tilbrakt dagen i Son sammen med farmor, besteper og kusinene sine. De nye skiene har blitt prøvd ut, og både stilen og humøret var på plass. Han var kjempeflink! :-)

Nicklas - hatt håndballkamper med lagene han trener. Seier X 2, og ingen gule kort på trener Knudsen, slik det ofte pleier å bli. Det skal ikke stå på engasjementet hvertfall ;-)

Meg - tilbrakt dagen i sengen langt under dyna, kvalm og med hodepine.

I dag har jeg fått ladet batteriene skikkelig. Jeg ble vekket i 14-tiden av kyss fra kjæresten. Perfekt måte å våkne på med andre ord! Like etterpå kom luringen hjem fra Son, og vi har brukt ettermiddagen til (å prøve) å bygge sjørøverskip, lese bøker, lek og kos. Nå sover yndlingen, mens vi to litt eldre skal krype under dyna å se film. En deilig avslutning på en rolig helg :-)

Status rockering: Føler meg regelrett banket opp i dag. Nick og jeg hadde konkurranse i går kveld. Rockekonkurranse (jeg vant så sinnsykt!). For å glede Teo rocket jeg litt i stad, men det var smerte. Med andre ord; pause til i morgen, da er det rocking - vondt eller ei ;-)

Rocker du??

Det er skikkelig tørke!

2012-01-08T12:21:00.000+01:00

I går var siste frist til å nominere mammaer til "verdens beste mamma" på foreldremanualen. Eller var det beste blogg? Uansett.. I fjor ble jeg til min store overraskelse nominert til morsomste blogg. I år derimot har jeg ikke store troen på at dette går "min" vei, og skulle jeg mot formodning stå blant de nominerte kommer panikken til å velte over meg. Jeg har nemlig bloggtørke om dagen. De få gangene jeg virkelig har lyst til å blogge, så har jeg ikke muligheten. De gangene jeg finner på noe lurt å skrive om, så har jeg ikke muligheten. Deretter går det i glemmeboka, og hverdagen spiser opp fantasien min og alt det kreative som skal ned på arket - eller pc'n om du vil...

Blogginnlegg kommer det da støtt og stadig fra min kant, men den siste tiden har det vært få av innlegg som får meg til å klappe meg selv på min egen skulder, hvis dere skjønner hva jeg mener? Nå føler jeg liksom at bloggen min er helt lik som...absolutt alle andre sin. Vel, etter tørken kommer regnet, ikke sant? Så jeg regner med at jeg snart er igang igjen, slik jeg ønsker å være!

Sønnen min har sluttet å helle vaniljesukker utover hele kjøkkenet, han har sluttet å legge seg ned å trasse for full hals, han har sluttet å tegne på tv-en som morsdagsgave, han har sluttet med bleie - og derfor også sluttet å tråkke i sin egen bæsjebleie for så og løpe rundt på hele badet med små bæsjeføtter (dette har riktignok bare skjedd én gang,så han har kanskje egentlig aldri begynt?), han har mistet interessen for dopapir - så leiligheten er ikke lenger dekket fra topp til tå, og han har til og med mistet interessen for plasthansker!! Skjønner dere hvor jeg vil hen? Nå bare satser jeg på at han begynner med mange flotte gullkorn. Jeg må skrive dem ned. En rekke av dem har allerede kommet, men dessverre blitt fort glemt igjen. Man tror man husker vet du... :-)

Og som om ikke det var nok at sønnen min har begynt å oppføre seg eksemplarisk (evt. blitt litt mer bevisst på forskjellen mellom rett og galt), så har jeg attpåtil sluttet å drite meg ut!! Er dere klar over hvor mange bra innlegg jeg går glipp av kun fordi jeg ikke lenger driter meg ut på daglig basis?! Mine sexy truser blir ikke lenger sendt med i barnehagen ved en feiltakelse, jeg titter ikke lenger på porno på doen på jobb, og jeg tar ikke lenger med meg Teo til gynekologen.. Det er jo faktisk krise! Får håpe at jeg sklir og fester meg fast i rulletrappen neste gang jeg er på senteret, da har jeg i det minste en morsom historie å dele med dere ;-) Eller ikke..

Uansett. Meningen med dette innlegget, før det totalt avsporet, var at jeg kommer sterkere tilbake. Jeg må bare være flinkere til å ta frem pc-en i stedenfor iPhonen. Det var etter jeg fikk den at det dabbet av. Blir jo trossalt ikke samme kvalitet. Men dere - stay tuned... Kanskje jeg en dag slenger ut et bilde av hvordan jeg ser ut på håret om morgenen. Stort morsommere enn det blir det ikke :-)

Til min sønn

2012-01-08T10:52:00.000+01:00

Jeg vugget deg da du var liten,

ga deg mat og klær mens du vokste.

Nå liker jeg å beundre deg,

stor som du har blitt.

Min egen, unike sønn.

Min sønn. Mitt gode reisefølge.

Min trøster. Min hjelper, og min venn.

Du har min kjærlighet

og min omsorg, og jeg

vil alltid være stolt av deg.

Stolte foreldre skryter litt

av det sønnen har oppnådd i livet.

Men de gløder av stolthet

over hans vennlighet,

godhet og stille mot.

Kjære sønn

- Jeg liker deg og jeg elsker deg,

akkurat som du er.

Men i mitt hjerte gjemmer jeg

alle minnene fra årene

som har gått - og jeg elsker

deg og liker deg i dem alle.

Når ingenting har fungert hele dagen,

og du kjenner tyngden

av hver feil du har gjort,

er alt som trengs lyden av små føtter

som løper deg i møte når du kommer hjem,

et jump og armer som klynger seg rundt deg,

et bredt smil, en fossende fortelling

om dagens hendelser

- og alt ser lyst ut igjen.

Foreldre vet ikke hva

fullkommen lykke er

før de har svingt sitt lille barn

rundt som en karusell

- mens han hyler av pur glede!

Jeg så ekte kjærlighet

da min sønn kikket på meg,

og jeg forsto at jeg måtte

skape et godt liv for oss begge.

Du deler hans drømmer,

hans fantasier og ambisjoner,

og føler et ansvar for å være

hans rådgiver gjennom livet.

Sønner hiver seg uti det.

De hopper, spretter, dukker

dykker, sklir, slår, padler

- og faller.

Så reiser de seg opp

og gjør det hele om igjen.

Et barn trer inn i ditt hjem

og lager så mye bråk i tjue år

at du nesten ikke holder ut

- så, plutselig er han borte,

og huset blir så stille

at du nesten blir gal.

♥

Ny motivasjon

2012-01-07T20:37:00.000+01:00

Nytt år, ny motivasjon? Det stemte ikke helt for min del da klokken rundet 00:00 på selve nyttårsaften. Dagene har derimot gått, og de siste par dagene har jeg følt meg skikkelig ille. Selvfølelsen har sunket med flere hakk. Jeg føler meg dvask, slapp og ufresh. Det er kanskje den følelsen jeg må sitte med for å ta tak i meg selv, for å legge om livet litt til det bedre. Motivasjonen er der plutselig for fullt, og så er det "bare" å gjennomføre som gjenstår.. Jeg har en tendens til å holde på i et par uker, for så å miste piffen og glemme alt som heter trening, motivasjon og en bedre selvfølelse. Flere som kjenner seg igjen?

Denne gangen har jeg derimot en kjæreste som kan motivere meg. Vi kan motivere hverandre. Vi har nemlig et lite veddemål, som jeg nekter å tape. Kan fortelle mer om det siden, når vi ser hvordan det går ;-) Målet er jo at vi begge to skal "vinne"!

Teo og jeg tok derfor turen ut døren så fort vi sto opp i dag. Vi kjørte Nick videre til kamp, og så dro vi på senteret. Nye treningsklær er kjøpt inn, + ny tyngre rockering. Det hjelper å ha klær man føler seg vel i, eller er det bare en dårlig unnskyldning for å kjøpe seg noe nytt? ;-) Jeg velger å tro det hjelper på motivasjonen! Fremover blir det først og fremst hjemmetrening, på grunn av en meget hektisk hverdag. Fokuset skal stå på å få strammere mage, fastere rumpe og armer. Jeg vet akkurat hvilke øvelser jeg skal prioritere, og som den dårlige taperen jeg er har jeg ingen planer om å tape dette veddemålet våres. Det er vel kanskje den beste motivasjonen akkurat nå ;-)

Brødmat er ikke det beste for meg. Jeg har en mage som reagerer på det meste. I dag har jeg derimot funnet et sunt og bedre alternativ for meg, takket være Hanne. Mager kesam, nøtter, eple og banan. Det smaker kjempegodt, og er perfekt som frokost eller for eksempel som mellommåltid :-) Endelig funnet en lettvint erstatter for den vanlige tørre brødskiva som føles ut som den gjærer i magen min i flere timer etterpå..

Ellers har det gått i mye kjøtt og salat de siste åtte månedene til middag. Jeg merker veldig godt både på formen og kroppen når jeg "skeier" ut og spiser feil. I tillegg går det mye i egg. Det er en hit både hos meg og Teo. Sånn skal det fortsette, og det skal bli mer ja-mat enn nei-mat :-)

Har du trening som nyttårsforsett (sånn i likhet med 70% av befolkningen)? :-)

Må man, så må man...

2012-01-05T19:14:00.001+01:00

Da jeg satt på jobb i stad gikk det plutselig opp for meg at det var på tide med en hårklipp. Da håret mitt blir vanskelig å style er det som regel på tide å temme løvemanken. Må man, så må man...

Kvart over fire satt jeg godt plassert i frisørstolen, med beskjeden: "Tynn ut alt du kan, og litt til!" Jeg har sinnsykt tykt hår, så da jeg forlot salongen lå det igjen nok hår på gulvet til å dekke en hel mann. En dverg, vel og merke. En mannedverg :-)

"Før i tiden" hadde jeg alltid sushidate med meg selv på torsdager. Nå er det flere måneder siden sist, så derfor var det på høy tid med sushidate med meg selv igjen. Må man, så må man :-) Sushidama er forresten fortsatt høygravid! Hvordan er det mulig?! Den dama har vært høygravid siden i sommer. Altså, vi snakker sprekkferdig... Begynner å lure på om hun egentlig er en elefant i forkledning. Hun har hvertfall garantert satt ny rekord i svangerskapslengde!

Nå er sushien spist, og jeg har gått løs på hårfargen. Det er ikke desserten min altså, jeg har den i håret :-) Sist jeg farget håret på meg selv,så....angret jeg, for å si det sånn. Jeg er derfor veldig spent på resultatet denne gangen! Så lenge de tre sølvgrå hårene mine og den brunost-lignende etterveksten min forsvinner skal jeg si meg fornøyd ;-)

I dag tidlig var planen å sove i ettermiddag. Lade opp. Vel, planer snur fort. Her er det full fart! Om en times tid skal jeg nemlig ut døra igjen. Da venter date med Kristine. Snuppa mi som er hjemme fra London for et par uker :-)

Sove kan jeg gjøre når jeg blir gammel ;-)

Jeg kasta'n ut!

2012-01-04T20:35:00.002+01:00

Når du står opp om morgenen, tar en titt ut i stua og tenker "wææ, øynene mine!". Da er det på tide å få bort juletre og alt det røde, som angriper netthinnen din med sitt skrikende utseende. Ja, dere gjettet riktig; jula er kastet ut!

Jeg liker jula, men selv jeg var lei nå. Hadet bra - vi sees om ett år, ikke ett sekund for sent!

Nå ser det tomt ut her. Samtidig ser det rent ut, lyst ut og....nytt. Øynene mine får hvile :-)

Jeg synes knæsje farger er veldig fint...en liten stund. Jeg blir dog fort lei, så her hjemme har jeg funnet ut at jeg skal kjøre safe, med grått og hvitt - og et ørlite hint med lilla. Men da snakker vi ørlite asså!

Foreløpig er jeg ikke lei hvertfall :-)

Ps: Jeg må bare beklage innlegg som dette. Innlegg om egentlig ingenting. Dypere blir det ikke i dag nemlig, jeg har nemlig begynt i ny jobb, og har aldri vært trøttere. I dag satt jeg og ristet av kaffesjokk samtidig som jeg vant vm i gjesping. Tipper jeg så drit interessert ut der jeg satt... :-)

Min nye jobb

2012-01-04T12:57:00.001+01:00

Flere har spurt meg hvordan det er i ny jobb. Et mareritt å stå opp "midt på natten" (vi har nemlig vendt oss til å kunne sove helt til åtte), men jobben i seg selv er jeg veldig fornøyd med. 15 minutter hjemmefra, spennende og varierende arbeidsoppgaver, godt miljø.. Ja, det virker veldig lovende :-)

Nå jobber jeg for DnB NOR Finans, autolease. Bilsalg. Min jobb går hovedsakelig ut på å registrere biler, sende salgsmeldinger, ta bilder, osv. I ny og ned får jeg også kjøre disse fine bilene. Helt OK for meg ;-)

I går skulle vi kjøre en bil på verkstedet. Vi måtte være to om det. En som kjører selve "vraket", og en som kjører for å være sjåfør til hjemturen. Min jobb var å være sjåfør. Jeg fikk utdelt ca den største bilen de hadde på plassen her. Sjefen gliste og ønsket meg lykke til. Jeg trooor de testet meg ut..! Kom tilbake i hel tilstand og med en gledelig nyhet om at bilen var ukræsjet på veien. Heldigvis. Noe annet hadde vært monsterpinlig første dagen på jobb! ;-)

Jeg tror jeg vil trives her :-)

God morgen :-)

2012-01-03T07:10:00.001+01:00

Da klokken ringte kvart over seks i dag tok jeg meg friheten i å slumre et kvarter. Halv syv fikk kjæresten meg ut av senga. Jeg mener ord som "smertefullt" kom ut av munnen min. For det var det det var, smertefullt. Jeg er et evig B-menneske hvis du lurte ;-)

Nå derimot er jeg helt fix ferdig til å dra. Gutta sover enda, og før de skal vekkes skal jeg drikke kaffe i ro og fred. Egentid ;-)

Tipper det blir en tøff overgang for Teo å bli dratt ut av senga og rett til barnehagen. Det er det jeg gruer meg mest til. Han er vant til late time(r) under dyna i sofaen før vi må løpe ut døren. Tid jeg vet han setter enormt pris på!

Nå må jeg få i meg denne kaffen. Sovnet nesten litt :-)

Lag dere en fin dag! :-)

Pause

2012-01-02T13:32:00.001+01:00

God dag!

Det er planleggingsdag i barnehagen i dag. Vi bruker denne dagen til bare kos og full avslapping. Midt i blinken :-)

En kosedag der alt går i rolig tempo. Null stress. Det er deilig med en sånn dag innimellom, spesielt nå etter jula!

Ha en fin dag, enten om hverdagen er i full gang igjen, eller om dere har en rolig dag som oss! I morgen er det action igjen her hjemme, med lange dager i barnehagen og ny jobb for meg :-)

Nå må folk begynne å ta hensyn

2012-01-01T00:21:00.001+01:00

Først og fremst: Hurra for 2012! Det feiret vi i 20-tiden i dag. Stjerneskudd var gøy i nøyaktig 3 minutter, men til gjengjeld var det skikkelig gøy i de 3 minuttene!

Kvelden har for vår del bydd på mye morro etter at unga tok kvelden. Vi har spist. Spist litt til. Klagd over hvor mette vi er.....for så å spise litt til!

På slaget 00:00 var vi langt under dyna i sofaen med film. Godt nyttår sa vi, og vips var klokka 00:01. Vi fortsatte å se på film, og hva skjedde da? De hersens naboene fant ut at de skulle skyte opp raketter. Var så mye bråk her at vi måtte skru opp volumet på tv-en. Snakk om å ta hensyn...

De avsluttet "feiringen" med å velte en rakettbombe omtrent inn i stua vår. Hadde vi mot formodning stått utenfor og feiret vi også, hadde vi dødd. Karma!

Live sier HEII fra sofakroken!

Barnas nyttårsaften

2011-12-31T19:21:00.001+01:00

Partyhatter. Fløyter. Livretten: pannekaker. Stjerneskudd. To glade gutter som har the time of their lives!

De skåler med saft og brus. De ler og skråler. De har fest (deres ord). Dette er barnas nyttårsaften til det fulle :-)

Etterhvert, når barn er i seng, skal vinen poppes og ølen åpnes. Da er det mammaene sin tur til å slå ut håret ;-)

Godt nyttår!

Sminket til nyttår

2011-12-30T18:22:00.001+01:00

Når det kommer til nyttårsfeiring er det gjerne fargene gull, sølv og svart som går igjen. Også når det kommer til sminke.

Siden jeg er ganske mørk (brune øyne, brunt hår, osv.) har alltid gull vært en farge jeg liker godt. Nå i jula er det selvfølgelig intet unntak ;-)

I år er det øyenskyggen (løs form) fra Yves Rocher jeg bruker. Favorittene er gull og sølvgrå. Jeg tar alltid gullfargen mot øyekroken for å åpne øyet, og deretter tar jeg den litt mørkere sølvgrå fargen på resten av øyelokket. For en mer intens farge, som er nødvendig på fest, fukter jeg penselen litt på forhånd :-)

Da er du plutselig klar for nyttårsfeiring - enten om du skal på fest, eller sitte hjemme i sofaen slik jeg skal i morgen ;-)

Klem fra meg**

Dette innlegget er sponset.

Cry me a river

2011-12-30T12:27:00.005+01:00

Dette er min siste arbeidsdag på NGI. Det føles på kanten til uvirkelig. Skal jeg ikke se denne gjengen på daglig basis lenger? Jeg har hatt min siste handletur på Kiwi Fagerstrand og sagt hadet til de som jobber der. Jeg har laget i stand min siste pølsefest. Jeg har spist min siste lunsj her. Det føles litt rart, jeg skal innrømme det! Nå venter nye utfordringer og nye ting skal læres. Det blir nok veldig greit det også, så fort jeg har vendt meg til tanken :-)

Gjengen på NGI har virkelig tatt meg godt i mot. Jeg følte meg som en del av "familien" fra første dag. De legger ikke skjul på at de vil savne meg. Det er innmari koselig å høre, da det er veldig gjensidig. Eller som Jokke sa: "Hvem skal vi komme med slibrige kommentarer til nå? Det er nesten så jeg får tårer i øya!" Humor er det nemlig mye av her, og takhøyden er stor. Jeg har fått høre litt av hvert de siste åtte månedene kan man si.. På tross av slibrige kommentarer, tar de godt vare på meg. De henter kaffe, de vasker bil, de fikser bil, de skifter dekk, de hjelper meg på kjøkkenet. For en gullgjeng!

Dagens mål er:ingen tårer! Noe sier meg at det kan bli vanskelig å holde igjen tårene på slutten av dagen;-)

Etter jobb skal jeg videre for å møte kjæresten.Tipper han og Martin er passe slitne etter å ha hatt ansvaret for en haug med fjortiser dag og natt de siste tre døgnene.Det hørtes sånn ut i går kveld da jeg pratet med han på telefon hvertfall. Støynivået i bakgrunnen var høyt,takket være en haug med gutter i stemmeskiftet;-)

Lille luring skal tilbringe natten hos pappaen sin.I går var egentlig pappa-dag, men jeg fikk "låne" han.Det var godt med litt ekstra tid, bare han og meg.Han har ligget i armkroken min,under min dyne,de siste nettene.Jeg har ikke sovet så godt, men det har vært innmari koselig.Han sover i sin seng ellers nå, så det var litt som i "gamle dager" :-) I natt derimot er det min tur til å ligge i en armkrok.Det skal bli godt det og:-)

Renner øynene mine etterpå er det fordi jeg er allergisk mot sminke, og ikke på grunn av at jeg er lei meg, altså... Sånn til info!

Et ønske om snø

2011-12-29T22:44:00.001+01:00

Hittil har jeg syntes det har vært helt greit at snøen ikke har dalt ned her på østlandet. Nå derimot har det gått opp for meg hvor mye morro både store og små går glipp av på grunn av den manglende snøen. Aketurer, skiturer, herjing.. Jeg vet om en liten gutt som virkelig hadde elsket å leke i snø, i stedetfor i søledammer - slik han gjør ellers året rundt ;-)

I fjor hadde han ski på beina for første gang. Slalåmski. Det gikk over all forventning, og vi hadde gledet oss til å prøve i år igjen, nå som han er eldre og sterkere i beina. Jeg begynner å forstå at vi må finne et fjell å rømme til for at det ønsket skal gå i oppfyllelse!

De nye langrennskia står i gangen. Kun brukt på gulvteppet til farmor. De står der og konkurrerer med den fine nye sykkelen hans. Noe sier meg at den blir brukt mer i vinter enn skia..

Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men; snø, snø, kom til meg!!

2012

2011-12-29T12:16:00.000+01:00

Snart går vi inn i et nytt år. 2012. Jeg skal gjøre det beste ut av dette året. Nyte livet for alt det er verdt. Oppleve nye ting. Smile masse. Generelt være glad. Til tider kan hverdagen føles lang og vanskelig å komme seg gjennom. Da er det viktig å ha noe å glede seg til. Noe å jobbe seg fram i mot :-)

Læreren min på ungdomsskolen sa at vi måtte ta lyktestolpe for lyktestolpe da man var sliten og lei. Se for deg at du er på joggetur. Du vil gi opp, sette deg ned. Sett deg et mål om at du skal klare å løpe til neste lyktestolpe, for deretter å løpe til neste der igjen. Lyktestolpene i livet er opplevelsene du har med mennesker du er glad i. Opplevelser du kan glede deg til.

2012 blir et bra år. Det blir masse tid med luringen. Vi skal le og skape nye minner sammen. Han skal lære masse nytt, og jeg er så heldig at jeg får være vitne til det. Det er så fascinerende å se hvordan han gleder seg over de minste ting. Han opplever så mye "for første gang", og slike øyeblikk skal det bli maange av i året som kommer :-)

Det blir tid med gode venninner. Vi skal fnise, drikke vin, reise og kose oss. Vi skal sladre, skravle og få et enda tettere bånd enn hva vi allerede har.

Det blir nye hytteturer. Både med og uten barn. Der man kan legge igjen alle arbeidsoppgaver hjemme, og rømme vekk i noen dager.

Det kommer en ny sommer. Der sol skal slikkes, kald øl skal drikkes og hav skal plaskes i (ikke nødvendigvis i den rekkefølgen). Livet skal nytes med luringen, venner, familie og kjæresten. Jeg gleder meg til lyse dager og mer energi! Alle er lykkeligere på sommeren!

Jeg skal gå inn i det nye året sammen med en herlig gutt, som jeg er så heldig å ha som kjæresten min. Vi skal bli enda bedre kjent og skape minner sammen. Spennende!

Første lyktestolpe sånn jeg ser det nå er hyttetur. Kjæresten og jeg planlegger å rømme til fjells for en helg sammen med to gode venner. Akkurat når det blir er ikke 100% sikkert enda, men vi skal få det til. Jeg gleder meg :-)

Nyåret for min del starter med ny jobb. 100%. Pangstart med andre ord ;-) Hverdagen skal da gå opp for det. Teo og jeg har klart det før vi :-) Jeg skal ikke si noe annet enn at jeg gruer meg litt, men regner derfor med at det går over all forventning. Eller hva? ;-)

2010 var på mange måter et møkkaår. Det hadde hvertfall nok av utfordringer å by på. 2011 har vært et bra år, der jeg har møtt på flere oppturer enn nedturer. 2012 blir forhåpentligvis et enda bedre år.

2012 - jeg er klar for nye sprell. Velkommen! :-)

Rolig start på dagen

2011-12-28T12:24:00.001+01:00

Å våkne helt av meg selv til en tom leilighet var faktisk ganske behagelig. På tross av at jeg egentlig våknet av et mareritt. Jeg drømte at jeg måtte sette inn ny spiral. Seriøst, mareritt! Da kan dere skjønne hvor vondt det faktisk KAN være. Ikke for å skremme altså, men stikkord; masse blod, gørr og smerte. Legen min var ikke så flink! Uansett, bruk prevensjon, gutter og jenter! Helst kondom, better safe than sorry. Med mindre dere er i et fast forhold og vil ha barn da..

Da var sexualundervisningen over for i dag.. Det var litt sånn den fungerte på ungdomsskolen husker jeg. Vi hadde gledet oss i over to år til akkurat det kapittelet, og så bladde vi oss gjennom det på nøyaktig to minutter. Vel, da måtte man bare lære på egenhånd da gitt!

Nå sporer jeg helt av her. Deilig morgen, der var jeg.. Å tasse til kjøkkenet i bare pysjen, trykke på en knapp og få varm god kaffe føltes virkelig som luksus.

Slenge meg ned på sofaen, med kaffen i ene hånden og bloggen i den andre føltes hvertfall ut som luksus. Jeg har ikke sjans til å huske sist jeg hadde en så rolig start på dagen. Det trengtes :-)

Nå burde jeg strengt talt lagt ut et bilde av meg selv som drikker kaffen, men dette ansiktet er ikke bloggverdig nå. Jeg tror jeg lå PÅ ansiktet mitt i natt, med hele kroppsvekta faktisk. Har enda ikke funnet øynene mine i denne hudfilla som tidligere var kjent som ansiktet mitt!

Så snart kaffen er drukket opp skal jeg dusje, stelle meg - samtidig som jeg hører på musikk. Deretter videre for å hente luringen. Lykke :-)

Ha en fin dag alle :-)

Alene

2011-12-28T00:14:00.001+01:00

Jeg er her. Alene. Det er stille. Alt jeg hører er dataen som brummer. Det er uvant. Uvant å være helt alene. Det er en stund siden sist. Med én gang jeg kom inn døren her hjemme ville jeg snu. Dra videre. Møte folk. Skravle. Være sosial. Så tok fornuften tak i meg. Takk og lov :-)

Kjæresten er i Göteborg. Luringen er på overnatting hos kusinene sine. Jeg er hjemme, alene. Den siste tiden har jeg vært så innmari sliten. Så sliten at jeg ikke helt har klart å finne roen. Alt har vært stress, alt har vært et ork. Sånn vil ikke jeg ha det. Jeg trenger å roe ned, å høre på kroppen min! Jeg kan verken skylde på kjæreste som holder meg våken om natten, eller en sønn som er spesielt krevende om dagen - for det er ikke tilfellet. Jeg kan kun skylde på meg selv, som har hundre baller i lufta på én gang, og som skal være krampeaktig sosial til enhver tid. Viktig og ikke glemme å puste litt ut innimellom også. Høre på kroppen FØR den får nok!

Jeg valgte derfor å være ego i dag. Sende bort barn. Bare fokusere på meg selv. Lade opp. Jeg spiste god middag med Live, og da spørsmål om vin kom opp måtte jeg gå litt i tenkeboksen. Det var jo ikke pga vin jeg hadde barnefri, det var pga jeg så sårt trenger litt hvile. Like etterpå satt jeg i bilen på vei hjem. Alene.

Nå er pysjen på. Jeg ligger i senga. Lekt litt med iPad'n min, nyter stillheten, og er straks klar for å sove. Savnet etter luringen er stort nå. Det er tomt her uten han. Jeg kan ikke forklare hvor mye jeg gleder meg til å se han i morgen. Hente han, uthvilt. Full av energi. Teo og Mamma. Det skal bli godt :-)

Føler meg som verdens største ego nå. Samvittigheten min spiser meg opp. Jeg liker ikke å ha barnevakt. Ikke fordi jeg ikke er trygg på de som passer han. Ikke fordi han ikke koser seg. Men av den enkle grunn at jeg allerede føler jeg ser han så lite, siden jeg ikke har hver helg med han og hverdagene flyr av sted. Han burde vært hjemme hos mammaen sin nå. Samtidig vil vi begge vinne på det i morgen, når jeg er en uthvilt mamma, som kan gi av meg selv 100% igjen :-) Utad ser det nok ut som jeg gir 100%. Jeg gir alltid alt når det kommer til Teo. Allikevel føles det ikke sånn når jeg kjenner at jeg går litt på tomgang. Det stopper meg. Hindrer meg fra å nyte han og oss for alt det er verdt. Vi har et veldig spesielt bånd, Teo og meg, vi er jo Batman og Robin, og det vil jeg ta vare på - hver dag - for alltid. Først må jeg bare sove litt. Bare litt. Lade opp. I natt.

- Mamma sender deg et suss, Teo'n min! Så sender jeg også et suss til kjekken i Sverige. Håper dere gruser dem alle. Jeg heier på dere ;-)

God natt :-)

Hei!

2011-12-26T20:09:00.001+01:00

Jeg er tilbake etter noen dager med pause fra data og blogg. Julen har virkelig gått i ett, men jeg har kosa meg masse, så jeg klager ikke :-)

I år var det en annerledes julefeiring for meg. Min første jul uten Teo. Litt trist var det å levere han, men jeg hadde en veldig fin julekveld for det. En voksenjul, med masse god mat og drikke - sammen med en gjeng herlige mennesker, som virkelig får meg til å føle at jeg er en del av familien :-)

Jeg fikk masse fint. Jeg er helt overveldet faktisk! Kaffemaskin, iPad, blue ray-spiller, klær.. Ja, lista er laang! Jeg har tydeligvis vært sykt snill det siste året ;-)

I dag har dagen gått med til hvile. Det har vært deilig! Jeg har kost meg i sofakroken med de to fine gutta mine. Nå er luringen lagt og vi skal lage oss noe god mat. En kosekveld før Nick reiser til Göteborg for noen dager med laget han trener! Vi er begge passe slitne etter gårsdagens 1.juledagfeiring ;-)

Tar på å være helt på natten gitt!

Vi forlot utestedet rundt midnatt og avsluttet kvelden med nach sammen med en livlig gjeng. Begynt å bli en tradisjon det nå ;-) For min del deltok bare kroppen min. Hodet koblet ut i 21-tiden, etter en dag med (utrolig nok) lite mat og bratt flaskeføring for å ta igjen de andre før vi skulle ut. Alltid lurt ;-) Det var en grunn til at vi dro hjem ved midnatt for å si det sånn...

Kjæresten var på trening klokken 10 i dag tidlig for det. Jeg derimot... Jeg var IKKE på trening!

På låven sitter nissen

2011-12-23T20:15:00.001+01:00

For en fin lille julaften vi har :-)

Mens jeg koste meg på jobb koste guttaboys seg i Moss hos pappaen til Nicklas. De lekte at de sov i taket oppå hemsen ;-)

Ettermiddagen har vi tilbrakt med mammaen til Nicklas og Svein. Her snakker vi julestemning. Teo har pakket opp gaver, og nå leker han med den nye store traktoren sin!

Vi har også besøkt nissen som bor ute på låven. Vi hadde med grøt og så ropte vi på nissen. Superspennende! Teo har vært (stort sett) snill gutt i år, så han var heldig og fikk gave av julenissen ;-)

Nå skal straks lille luring i seng, så blir det litt voksentid. Da jeg var liten hatet jeg det ordet; voksentid! ;-)

Julestemningen er endelig på plass! Endelig!! :-)

Lille julaften

2011-12-23T11:51:00.001+01:00

Vi feirer jul på jobb i dag. God lunsj, gløgg og den beste stemningen med en super gjeng. Det er mye latter og alle er klare for å ønske jula velkommen :-)

Jeg skal tilbringe enda noen timer her. Si hadet til noen av gutta som jeg ikke ser i romjula, osv. Ny jobb venter meg på nyåret. Det er i boks :-) 100% stilling, nytt vikariat, i Ski. Håper det blir bra, selvom ingen kan slå denne gjengen!

I skrivende stund er Nicklas for å hente Teo i barnehagen (han sitt forslag). Det er så få barn der i dag, så han skulle få ha kort dag i dag :-) De skal videre å spise lunsj og kose seg, før de møter meg etterpå. Aller første gang de er alene sammen. Jeg er spent, men regner med at det vil gå helt fint :-)

Ellers vil jeg ønske dere alle en riktig GOD JUL! Jeg titter nok innom :-) Stor klem fra meg**

Puster ut!

2011-12-22T18:00:00.001+01:00

Du vet det er noe alvorlig galt med deg når du beveger deg inn på senteret midt i ettermiddagsrushet to dager før jul vettu. Er man en tikkende bombe før man kommer inn hit, kan du banne på at det snæpper for deg så fort du entrer bygningen. Jeg derimot, jeg tar det kult. Slengt meg ned på en benk sammen med bæreposene mine og sjokomelka mi. Nå sitter jeg å nyter synet av alle de superstressa menneskene som snart pådrar seg hjerteinfarkt. Torsdagskos vet dere.....

Jeg skulle egentlig bare inn hit for å kjøpe mat, overraskelse til julesokken til Teo, og en strømpebukse til meg selv. Nå i jula har jeg et sykt forbruk når det kommer til nylon strømpebukser. De revner jo bare man ser på dem. Eller i mitt tilfelle; går på do i u-edru tilstand, og drar på meg strømpisen i rekordfart - nettopp fordi jeg egentlig ikke har tid til å gå på do i utgangspunktet, jeg har jo trossalt fullt opp med å leke durasellkanin = være over alle hauger og prate med absolutt hele verden!

Anyroad... Endte opp med julegave til meg selv i dag i tillegg :-) Nytt undertøy, til den nette sum av 700 kr. Takk jobben for gavekort på 500 ;-) Når man finner noe som endelig passer må det kjøpes. Sånn er det bare! God jul, Monica!

Nå skal jeg en tur til Live, så en tur innom Hanne og Martin, og deretter hjem for å lage middag til meg selv og my man som dukker opp på døra en eller annen gang i kveld :-) Med andre ord; ut av senteret fort som fy.....

Ok. Nå krangler et par rett foran meg. Jeg er nesten nødt til å bli her litt lengre, bare sånn for å overhøre hvor hurpete den dama er mot mannen sin akkurat nu. Torsdagskos vet dere ;-)

God jul :-)

Årets idrettsnavn

2011-12-22T13:33:00.000+01:00

Da er det klart for å stemme på Årets idrettsnavn 2011. Follo HK er blant de nominerte.

Kjempefint om dere vil ta turen innom denne linken http://poll.oblad.no/?id=9 og legge igjen deres stemme hos Follo HK. På forhånd, takk ;-)

O' du herlige førjulstid

2011-12-22T12:50:00.003+01:00

Det ble en litt ufrivillig bloggpause for meg gitt. Du vet O' den herrrlige førjulstid følger med seg stress fra ende til annen, og ikke minst tønnevis med kos :-)

Her om dagen var venninner med barn samlet hjemme hos meg. Det er på vei til å bli en tradisjon det nå :-) Vi låser unga innpå et rom, og så koser vi mødrene oss med god mat..Neida! Vi møtes noen dager før jul, spiser nissegrøt og utveksler/åpner gaver.En liten mini-julaften.Innmari hyggelig for både store og små! :-)

I år hadde vi et nytt medlem i gjengen også. En liten guttebebis som bare var fire dager gammel. Helt nydelig! Jeg tok det som god fisk at jeg skulle bli babykurert for enda ett år, men den lille klumpen hadde vel heller stikk motsatt effekt. Hysj da, sånt sier man ikke høyt. Da vet jeg nemlig om et stk kjæreste som får angstanfall. Slapp av, jeg er fortsatt litt for glad i å sove til å leke med den tanken enda! ;-)

Ellers er det jul på jobben også. Julelunsj, gave, gløgg og julemusikk. I morgen er lille julaften. Jeg er veldig klar for noen rolige dager med familie og venner. Ikke minst vet jeg om en liten luring som gleder seg masse til gaver. Han fikk mersmak etter mini-julaften her om dagen. Akkurat sånn det skal være. Jeg gleder meg med han :-)

En anderledes jul

2011-12-20T11:47:00.003+01:00

Første jul uten nissegutten min! :-(

Å ha foreldre som bor fra hverandre innebærer annenhver jul, annenhver nyttårsfeiring og annenhver påske. Jeg hadde det sånn selv da jeg var liten. Å feire annenhver jul hos mamma og pappa var aldri noe problem for meg. Jeg koste meg masse uansett. Min store favoritt var kanskje julemorgen hos mamma og julaften hos pappa. Mamma ordnet alltid i stand en koselig julemorgen i stua for oss barna, med god frokost og julestrømpe, mens julaften hos pappa var alltid hjemme hos tante Anne Merete og onkel Kjell der jeg var midtpunktet ;-)

I år skal Teo feire julaften med pappaen sin. Han kommer til å få en super kveld sammen med farmor, tanter, kusiner og resten av familien. Han skal få hilse på julenissen igjen og han skal få kose seg med mange nye gaver, i godt selskap. Det blir litt verre for meg. Det er jeg som synes det er vanskelig. Jeg synes tanken på å ikke feire med han er ganske tung. Hvordan blir julaften når jeg ikke tilbringer den med den personen jeg setter aller høyest her i verden?

Jeg har han julemorgen. Vi skal kose oss med god frokost, julestrømpe, barnefilmer på tv-en og gaver. Vi gjør som i fjor, åpner en pakke her og en pakke der gjennom hele dagen, for ellers blir det alt for mye når kvelden kommer. Jeg skal gi han den beste juledagen! Når han er levert hos farmoren sin drar jeg videre. Videre for å feire med en helt ny familie. Nicklas sin familie - der også kanskje et par av gutta fra Follo HK skal feire, siden de ikke får muligheten til å reise hjem til familien sin nå i jula. Det blir en ny og anderledes jul for meg, på alle måter, men kanskje savnet ikke vil være så stort om jeg setter hele jula på hodet og gjør noe nytt?! Jeg vet jeg vil kose meg, selvom klumpen i halsen garantert vil være der når han leveres!

1. juledag henter jeg han igjen. Da drar vi videre for å feire med min familie. Julebrunch hos tante Karin, som er en tradisjon i vår familie. Jeg gleder meg til den dagen jeg :-)

Nyttår er derimot vår dag. Den skal feires med Live og Jesper ♥

Mine kjære kollegaer

2011-12-19T13:37:00.000+01:00

Det er ikke bare fordi jeg står uten jobb om et par uker at jeg synes dette er tøft. I samme slengen mister jeg nemlig en gjeng gode kollegaer som jeg har satt utrolig stor pris på de siste månedene. Jeg jobber i et mannsdominerende miljø, og jeg har måttet lære meg å leve med humoren deres - typisk mannehumor. Man må ikke være hårsår, og så lenge man ikke er det fører det bare med seg daglig latter. Jeg har ledd myye de siste månedene ;-)

Harald - verdens beste sjef. Han passer på alle, og er "husets far". Da jeg hadde det tøft en liten periode i sommer kunne jeg gå til han og prate ut. Han viste full forståelse og god støtte. Han skryter og gir ros, han tuller og han fleiper. Det er i hvertfall sånn jeg kjenner han. Takhøyden her er stor, takket være han!

Edwin - brun og blid. Vi fant fort tonen, siden vi begge er aleneforeldre. Jeg kan prate om alt med Edwin. Uansett humør har han fått meg til å smile, og smiler jeg ikke ber han meg smile! Han kommer med kjappe replikker og jeg kan le hysterisk av han sine kommentarer. På tross av at vi bare har møttes som kollegaer kjenner han meg som person utrolig godt, og det merkes :-) Nå kom han jaggu inn på kontoret, og fikk meg til å le etter type 20 sekunder.. Vi holder kontakten, brun og blid! :-)

Tom Christian - kaffekompis. Tom Christian er kaffekompisen min. Jeg drikker mannekaffe, han drikker jentekaffe. Vi har hatt mange gode samtaler om alt mellom himmel og jord. Har jeg en dårlig dag får han meg alltid til å smile, enten med hyggelige ord eller sine "spydigheter". Desidert en person jeg kommer til å savne masse i hverdagen min! Stikkord: pepperkakehus. HAHA!

Glenn - kosebamsen. Når jeg får øye på han i gangen er det umulig å ikke le. Der står han, med en eller annen grimase, klar for å si noe "lurt". Han er den personen som ringer inn her og gjør om stemmen sin, for å lure meg. Han er den personen som "kjefter" på meg fordi jeg har lagd feil mat. Han er den personen som er herlig ærlig, og jeg digger det!

Vims - tullegutten. Vims gliser alltid fra øre til øre. Han er koffert-tenkern. Han er den personen jeg trodde het Nils i hvertfall to måneder. Viste seg at det var Vims ;-) Vi har daglige samtaler om tull og tøys. Han er den hjelpsomme som hjelper meg med rydding av bord og vasking av bil. Snille, gode vims!

Dette er bare noen få av mange fine kollegaer. For første gang i mitt liv har jeg blitt glad i kollegaene mine. Jeg kommer til å savne dere, masse, alle sammen!!

Sofakos

2011-12-18T21:01:00.001+01:00

Luringen sover søtt i sengen sin, stearinlysene er tent, håndballfinalen er på tv-en....

.....og kjæresten har sovnet på sofaen!

Jeg kjeder meg litt, så jeg vurderer sterkt å vekke han. Det er lov? Jeg må bare tenke ut en lur måte å gjøre det på.. Noe sier meg at det ikke blir så lett, for nå snorker han også!

Kanskje jeg bare skal la han sove? Han trenger det nok :-)

Uansett en veldig deilig og avslappende avslutning på helgen. Søndagskos er herlig. Eeekstra godt med kjæreste på søndager, på tross av at han har kapitulert på sofaen ;-)

Jeg begynner å vende meg til dette nå. Dette kjærste-opplegget. Jeg trodde jeg ikke savnet det, men nå som jeg har det skal jeg ikke legge skjul på at det føles godt. Deilig å være forelska :-) Unner alle den følelsen!

Man skal kose seg i jula

2011-12-18T12:53:00.001+01:00

En litt sliten Monica titter innom en søndagsformiddag. Helgen har vært fin, men den har gått i ett. Man skal kose seg i jula, og det har jeg definitivt gjort denne siste helgen i advent :-)

På fredag var det date og pinnekjøtt med kjæresten. Øl til meg ble det og. Tre øl faktisk, og jeg var i slaget. Har jeg nevnt før at jeg ikke tåler stort? ;-) Det resulterte i en noe dårlig form i går. Tenk, fyllesyk, etter tre øl. TRE!! Det hindret allikevel ikke meg i å bevege meg inn på senteret i går. Fyllesyk på senteret pleier ikke være en slager altså, men fokuset ble rettet fort bort fra fyllesyke til hvor irriterende mammaer som stopper rett foran rulletrappa med barnevogn for å skravle med venninnen sin er...

Generelt alle mennesker som står i veien for meg er irriterende når jeg tenker meg om. Spesielt på senteret. Jeg velger bevisst å unngå køer. Det er med andre ord ikke et stort ønske som går i oppfyllelse når jeg må GÅ i kø!

Uansett, alle andre mennesker ble bare bakgrunnsstøy da jeg møtte på lille luring som var på shopping med pappaen sin. Han holdt hånden min og ga meg det ene og det andre susset. Herlig :-)

I går kveld fikk jeg besøk av Stine, Sarah og Heidi. Vanligvis har jeg ordna og styra lenge før venninner kommer på jentekveld. I går derimot sov jeg frem til et kvarter før Sarah ringte på døra. Etter en liten stund var derimot partyformen på plass, og ny øl kunne ha fest i magen min :-)

Vi dro videre til bowlers. Der hadde Follo HK julebord, og hvem kom ikke opp ved siden av meg da jeg sto i evig kø utenfor? Den kjekke kjæresten min i dress! Dress. Dæven. Han kler dress! Han tok meg i armkroken sin og fikk meg forbi køen. Der og da føltes det nesten som om han var en prins på en hvit hest.. Eller noe :-)

Nå ligger jeg i Nick sin seng og vurderer ut måter å komme meg hjem på. Han er på kamp med ene guttelaget han trener. Helt om natten, helt om dagen ;-) Det siste der gjelder ikke helt meg, vel og merke. Selvom formen absolutt er stigende!

Jeg velger å avslutte dette innlegget om egentlig ingenting med en stor TAKK. Takk til dere som finner skrivingen min interessant. Helt utrolig spør du meg ;-) Seertallet har tatt seg opp, og flere hundre titter innom hver dag. Tenk det :-) Spesielt koselig var det i går kveld når opptil flere som jeg aldri hadde trodd at leste bloggen kom bort til meg og sa de var innom hver dag, og avsluttet med masse skryt. Takk. Glede :-)

Klem fra meg**

Betenkt

2011-12-16T18:37:00.001+01:00

I dag har tankene vandret på andre veier støtt og stadig. Om to uker er jeg faktisk arbeidsledig igjen. Jeg blir kvalm av ordet....arbeidsledig!

På vei hjem fra jobb tok tankene helt overhånd og jeg freaket litt ut. Først fikk mamma høre på meg, deretter kom tårene mens jeg pratet med Eirik noen minutter senere på telefon, og til slutt ringte Nicklas meg for å komme med trøstende ord. Han ba meg tørke tårene og tenke positivt, for det vil ordne seg, på en eller annen måte. Å høre han si det hjelper, på tross av at bekymringene ikke slipper taket av den grunn ;-)

Hele ettermiddagen har jeg brukt foran pc-en. Sendt ut jobbsøknader og registrert cv-en min hos alle vikarbyråer. Nå skal jeg ta en kjapp helgeryddings, før jeg skal kaste meg i dusjen. Jeg har barnefri. Det betyr at jeg kan møte kjæresten min utenfor husets fire vegger. Det igjen betyr date :-)

Mammablogg Awards 2011

2011-12-16T12:55:00.001+01:00

Januar 2011 ble jeg en av de nominerte når det kom til årets morsomste mammablogg 2010. Min første tanke var: "ååhh, herregud, så flaut det blir å komme på siste plass!" Det var en tanke jeg slo fort fra meg, da det gikk kraftig opp for meg at jeg er en hysterisk morsom person. Jeg gir meg selv latterkrampe hver dag! På grunn av ~~juks~~ god konkurranse vant jeg dessverre ikke, men jeg kom på en veldig god andreplass. Man skal ikke kimse av det! Det viktigste er jo ikke å vinne, det er å ~~ikke tape~~ delta!

Nå er det klart for Mammablogg Awards 2011. De forskjellige kategoriene er:

1. Årets mest kreative mammablogg

2. Årets mest inspirerende mammablogg

3. Årets morsomste mammablogg

4. Årets mest estetiske mammablogg

5. Årets mest velskrevne mammablogg

6. Årets mest orignale mammablogg

Hvis du ønsker å nominere meg under en av de overnevnte kategoriene er det bare å kjøre på. Hvis ikke, ~~overse dette innlegget og ikke nominer noen andre heller~~ så er det greit det også :-)

Man kan sende en mail til post@foreldremanualen.no eller legge igjen en kommentar under dette innlegget.

Ha en god dag!! :-)

Mary Kay

2011-12-14T12:05:00.000+01:00

Hei tittere!

Mitt 8 måneder lange vikariat begynner å nærme seg slutten med store skritt. Wææ. Det er så skremmende at dere vet det ikke engang! Jeg har selvfølgelig allerede begynt å tenke på fremtiden. Jobb. Jeg må gjøre noe. Jeg har derfor blitt frittstående hudpleiekonsulent for Mary Kay. Har dere hørt om Mary Kay? Dere kan lese mer her.

Jeg er selv bruker av Mary Kay sin sminke, og jeg har flere venninner som er frelst av hudpleieproduktene deres. De har gode produkter, og prisene på produktene er heller ikke ille. Vinn/vinn!

Hvis det er noe dere ønsker å bestille fra Mary Kay må dere gjerne ta kontakt med meg. Min mailadresse er mon_jensen@hotmail.com og mitt telefonnummer er 98064301. Om ikke lenge er også min egen mary kay-nettside oppe og går, slik at det vil bli mulig å legge inn bestillinger der også :-)

Ta også kontakt om dere ønsker en hudpleiekveld med venninner. Jeg setter pris på all erfaring jeg kan få, og det er viktig for meg å komme inn i gamet og lære så fort som mulig. Det gjør jeg ved å få muligheten til å holde hudpleiekvelder. Det er selvfølgelig ingen kjøpeplikt!

Håper noen av dere vil hjelpe meg litt i gang :-)

Ellers har jeg nettopp printet ut bilder av en fin gjeng. Vi hadde FAU-møte i går kveld, og alle tok et kjapt bilde av seg selv med iphonen, slik at de andre foreldrene skal vite hvem vi er. En gjeng med anstrengte smil ble det ;-) Nå er vi i full gang med å planlegge juletrefest!

Jaja, jeg runder av her. Vi "sees"! :-)

Klem fra meg**

Min nye favoritt

2011-12-13T15:14:00.000+01:00

I løpet av høsten har jeg, i likhet med ganske mange andre jenter, forelsket meg i fargerik neglelakk. Skapet er fullt av ulike farger fra ulike merker. Det de fleste har til felles er at de skaller av utrolig fort, til min store frustrasjon.

Den siste tiden har jeg prøvd ut et nytt merke, som jeg er mer enn positivt overrasket over. Det er neglelakken til Yves Rocher.

For det første er det smal kost. Gull for meg som ikke er så flink til å legge på lakken. Med smal kost er det lettere å holde seg på selve neglen ;-) Den har også en utrolig god dekkevne. Det holder fint med kun ett strøk. I tillegg tørker den fort. Det setter jeg veldig stor pris på, da jeg har en tendens til å legge på ny neglelakk rett før jeg skal sove. Jeg har våknet opp mer enn én gang med fargerike flekker i både ansiktet og på hodeputa ;-) Tid til å vente på at neglelakken skal tørke har jeg nemlig aldri.. Men det beste av alt er selvsagt at den tåler litt. Den skaller ikke av like lett som så mange andre merker jeg har prøvd gjør. Mitt faste nye merke, uten tvil :-)

Nå om dagen er det den dype fine lillafargen jeg bruker. Det er jo trossalt advent ;-)

Dette er et sponset innlegg, men jeg ønsker allikevel å understreke at jeg ikke skriver om noen produkter som jeg ikke går god for selv. Dette er absolutt en yndling i samlingen min - for ja, det har blitt en passe stor samling det siste halve året!

Tips: du får 10% rabatt om du bruker kodeord xmas2011 når du handler nå fra Yves Rocher :-)

Hvordan gjøre en dårlig dag litt bedre?

2011-12-13T11:48:00.001+01:00

Har du en dårlig dag i dag?

I såfall har jeg et lite tips på lager. Musikk er en stor del av min hverdag (du kan lese mer her). Musikk kan nemlig gjøre alt med humøret. Det kan forvandle en dårlig dag til en bra dag, så lett som bare det!

Så mitt tips i dag er å sette på denne go'sangen på full guffe og dans alt du klarer. Jeg kan garantere at du vil føle deg litt bedre etterpå ;-)

Dette er en skikkelig jentesang, som jeg stortsett hører på hver morgen når jeg
steller meg. Da er jeg trøtt (= grinete), og humøret snur raskt når denne sangen kommer på!
Kos deg :-)

PS: Noen som vet hvorfor headern min plutselig har funnet ut at den skal være skurrete??

Hjemmespa

2011-12-12T23:51:00.001+01:00

Etter å ha strevet med utseendet til bloggen i absolutt hele kveld (jeg er det stikk motsatte av fornøyd), var jeg både sliten i hodet og skuldrene. For å roe ned bestemte jeg meg for å ta en liten spakveld. Hjemmespa! Sånt trenger vi jenter å gjøre innimellom. Ta litt vare på oss selv :-)

Mine favorittprodukter i skapet er bodyscruben og dusjoljen til Yves Rocher.

Det er organiske produkter som lukter himmelsk og gir meg en utrolig myk hud. Etter en halvtime på badet føler jeg meg nå som et nytt menneske, og er klar for en god natt søvn. En deilig avslutning på en lang dag :-)

God natt, tittere!

Dette innlegget er sponset.

Den dårlige samvittigheten

2011-12-12T11:49:00.000+01:00

Jeg er ganske sikker på at jeg har skrevet om akkurat dette temaet før på bloggen, men det betyr ikke at jeg ikke kan nevne det igen ;-) Da jeg gikk gravid sa mamma til meg: "Når du blir mamma, vil du kjenne på den dårlige samvittigheten ganske ofte!" Da fnyste jeg av det. Lite visste jeg om at hun faktisk hadde rett..

Samvittigheten min er stor. Det er ekstremt lite som skal til for at jeg får dårlig samvittighet. Det kan føles veldig slitsomt til tider, for i de aller fleste tilfeller trenger jeg ikke banke opp meg selv på den måten jeg gjør. Vel, det er ikke lett å endre tankegangen sin på den måten. Så jeg regner med at jeg må leve et liv med dårlig samvittighet!

Ovenfor Teo vil jeg gjøre alt rett. Jeg vil at vi skal kose oss og ha det bra sammen. Mesteparten av tiden har vi det, men selvfølgelig møter vi på våre "kamper". Jeg tar ikke alle kampene, men jeg tar de jeg absolutt ser på som nødvendig å ta. Han er jo litt tøff i trynet om dagen, og han vil helst leke sjef, og sånn kan vi ikke ha det hjemme. Mye av det han sier kan være søtt nå, men om et halvt år er det plutselig ikke søtt lenger. Jeg vil ha en unge som andre enn meg selv også liker. Det kan dere kanskje kjenne dere igjen i ;-) Foreløpig er han godt likt av alle, den lille solstrålen min, men jeg er også klar over at visse ting kan bli drittunge-oppførsel med tiden. Derfor må det taes tak i nå!

Når man er i en periode der ordet nei blir brukt mer enn man egentlig ønsker fører det til dårlig samvittighet. Vi kan ha en dag der vi koser oss masse sammen, sånn som i går, men så er det en liten periode på dagen der han sutrer og maser og jeg føler ikke jeg gjør annet enn å være streng- da kan det være det jeg tenker på når kvelden kommer. Den ene timen med tull. Hvorfor gjør jeg det? Han storkoste seg jo ellers, fra morgen til kveld, og fikk masse kvalitetstid med mammaen sin. Hvorfor skal den ene timen være den jeg tenker på når kvelden kommer? Hvorfor skal den ene timen gi meg klump i magen?

Den klumpen har kommet med gjevne mellomrom siden den dagen Teo kom til verden. Jeg husker da Teo var et par uker gammel. Da fikk jeg dårlig samvittighet en dag fordi jeg vasket mens han var våken. Han lå fornøyd i krybben sin, sammen med kosekluten og dyna si. Lagde ikke en lyd. Han lå bare og lyttet til mammaen sin som stresset rundt for å få tatt julevasken. Fornøyd, god og mett. Etterpå kom klumpen i magen. Lillegutten min hadde ligget der alene, og jeg hadde prioritert vasking fremfor å dulle med han - noe jeg gjorde 22 timer ellers i døgnet. Asså.... Hva er greia? Det er litt latterlig :-)

Oppdragelse er ikke alltid bare bare, men det må til. Rutiner og faste rammer får han til å føle seg trygg. Han er tre år, selvom han er uenig med meg, skal ikke han få lov til å styre som han vil. Det har han ikke godt av. Det er innerst ikke det han ønsker. Så hvorfor har jeg dårlig samvittighet? Jeg vet jo at jeg gjør en god jobb med han. Jeg vet at han får alt han trenger i hverdagen og masse kjærlighet. Jeg vet at han er trygg på meg.

Teo: Mamma, nå er ikke du vennen min.

Meg: Vet du hva? Jeg trenger ikke være vennen din, jeg vil være mammaen din jeg!

Nettopp! Mamma! Vi trenger ikke være venner hele tiden. Vi trenger ikke være enige. Venner har han i barnehagen. Hjemme skal han ha en mamma som lærer, oppdrar og støtter. Akkurat slik jeg gjør. Er vi venner attpåtil er selvfølgelig det en god bonus, men i perioder må jeg bare innse at oppdragelsen må overskygge det andre, og det er faktisk det beste for han!

Vel, det var noen tanker fra meg - som gleder seg til å komme hjem fra jobb, hente luringen i barnehagen og bruke ettermiddagen min på han. Bare han :-) Så får vi håpe at ettermiddagen går med til kos, i stedet for trassig 3 åring og streng mamma som prøver for harde livet å få han til å forstå at jeg vil det som er best for han ;-) Når han blir pappa selv vil han forstå... En vakker dag!

Vi feirer 13 åringen

2011-12-11T15:39:00.001+01:00

I dag startet ikke dagen før nærmere 9. Da rigget vi oss til i senga mi med klementiner, saft og film. Amalies Jul tittet vi på. Det gir julestemning det :-)

I over to timer ble vi i senga. Tror luringen koste seg, for en slik tålmodighet er til sjeldenhetene ;-) Da vi hadde sett nok film holdt luringen show for oss, med gitarspilling og sang. Han avsluttet med å bukke dypt. En stolt mamma satt i sengen og filmet! Han er jo så flink :-)

Nå er vi hos mamma/mormor for å feire onkel Michael, Teo sin helt, som blir 13 år i dag. Hipp hurra :-) Nå før alle gjestene kommer koser Teo seg i bestefar Jan sin armkrok med bok. Kos!

Tenk... Fredag kveld, 11 desember, for tretten år siden var jeg verdens stolteste storesøster på A-hus, klar for å hilse på den nydelige lillebroren min. Fødsler, nyfødte, det er så magiskt. De bløte kinnene. De små knirkelydene. En fantastisk tid :-)

Juleaktiviteter

2011-12-10T23:02:00.001+01:00

Live og Jesper sov over natt til i dag. Formiddagen ble brukt sammen med dem. De er som brødre, et skikkelig "hat"/elsk-forhold. Stortsett går det heldigvis bra, selvom diskusjonene dukker opp ved gjevne mellomrom ;-)

Utpå dagen dro vi videre til mammaen til Nicklas. Der fikk Teo kjøre en helt ekte traktor. Han fikk strø sand på veien og kjøre på jordet. Spennende, morsomt og bittelitt skummelt. Foreløpig trives han nok best med å kjøre de små versjonene ;-)

Vi fikk også tid til pepperkakebaking. Det må man gjøre nå i jula. Vi lagde mange fine mammaer, pappaer og griser :-) Veldig koselig! Teo så ut som en pepperkakedeig selv når han var ferdig. Det er sånn det skal være det ;-)

Så vi har hatt en kjempefin lørdag. Luringen bikket nok overtrøtt ved ett punkt, og derfor ble nok kveldens kamp hakket mer utfordrende enn "vanlig", men sånn er det innimellom.

Nå sover han søtt i hvertfall. Han er så søt når han sover :-) I morgen skal onkel Michael feires. Nok en bra dag med andre ord :-)

Klem fra meg**

Å svare tilbake

2011-12-10T20:45:00.000+01:00

Den søte uskyldige gutten min har virkelig blitt tøff i trynet den siste tiden. Plutselig svarer han tilbake, det er innmari uvant. Den lille gutten som bare lå på ryggen og pludret og smilte omhverandre har begynt å svare tilbake og være kjapp i replikkene. Når ble han så stor?!

Nå om dagen vil han ikke sove. Han tøyer strikken så langt den lar seg tøye. Samme hva jeg sier til han så svarer han tilbake. Jeg får lyst til å rive av meg håret. Hver kveld får jeg høre at han ikke vil ha meg, at jeg ikke er vennen hans og at jeg ikke får lov å være med han hjem. Dette er ord som kommer fordi han ikke får viljen sin - å få være våken så lenge han ønsker!

Da grensen min er nådd lukker jeg døren til rommet hans. Tidligere har han forstått det da, at NÅ har mamma fått nok. NÅ er det natta. Sånn er det ikke lenger. Da døren går opp igjen fortsetter han kampen, om igjen og om igjen. Jeg begynner å tvile på meg selv. Hvordan skal jeg få han til å forstå? Hvordan skal jeg få han til å høre på meg?

I kveld har jeg vært innmari fortvilet. Det var godt å kunne lene meg inntil Nicklas og høre han si ordene: "Du må aldri tvile på deg selv som mamma, du gjør en kjempegod jobb!" Jeg spurte om råd. Han ga meg råd. Han er flink der, han er så fornuftig og ser på det hele fra utsiden. Han ser hva jeg kan gjøre annerledes, og han ser hva jeg gjør riktig. Når han ser det koker i topplokket mitt ber han meg roe meg ned. Jeg roer meg, og situasjonen blir litt lettere å takle. Jeg bør bli mer konsekvent, der er vi begge enige. Det er lettere sagt enn gjort i visse situasjoner, men med han i ryggen er det litt lettere. Etter å ha fulgt et par av Nicklas sine gode råd i kveld fikk jeg endelig høre "jeg elsker deg" fra Teo igjen. Det er ord som får meg til å forstå at jeg i det minste gjør noe rett ;-)

Ellers i kveld har disse "gullkornene" kommet ut av munnen til luringen:

- Hvis du tar bort brannstasjonen min, mamma, så kommer politiet og putter deg i fengsel.

Nicklas fulgte han også i seng et par ganger. Teo har fått et fint lite juletre på rommet sitt. De pratet om juletreet og at hvis han var snill så kom julenissen til å komme på besøk med gaver som han kunne legge under treet sitt. Det fungerte vel heller mot sin hensikt.. Teo svarte da med at han ville hvertfall ikke ha juletre på rommet sitt, for ingen julenisse skulle få lov å komme inn til han, så det kunne julenissen bare glemme! Heh!

Oppdragelsen er virkelig lett om dagen. Jada. Får ikke grå hår av dette!

Sånn ellers har vi hatt en veldig fin dag da, men mer om det i et eget innlegg ;-)

Strøm er luksus

2011-12-09T22:18:00.001+01:00

Å ta ut en ubetalt feriedag for å stå opp tidlig, ikke ha ekstra tid på morgenen med verken sønnen eller kjæresten, og stresse rundt en hel dag kjenner jeg at var svært lite etter planen. Strømmen kom tilbake etter ca 20 timer. Da badet frysevarene på kjøkkengulvet og rompa frøys fast i dosetet. Bare sånn for å sette det hele litt på spissen...

I 13-tiden fikk jeg mld fra barnehagen. Alle måtte bli hentet, det var rett og slett for kaldt inne i barnehagen. Nicklas ble med meg for å hente både Teo og bil, og sammen kjørte vi til Ski for å shoppe julegaver. På veien klarte selvfølgelig jeg å kjøre ut. Heldigvis gikk alt bra takket være den lave hastigheten. Jeg lo, Teo sutret, kjæresten var en smule oppgitt. Han viste derimot muskler og fikk oss opp på veien igjen, noe Teo var i ekstase over :-)

Siden vi fortsatt var uten strøm rømte Teo og jeg videre til Live og Jesper. Klare for overnatting :-)

Rett før leggetid fikk vi derimot høre at strømmen var tilbake på lændet. Da satte vi oss i bilen og kjørte hjem til oss. Litt flere sengeplasser og ikke minst et stort badekar som Live og jeg skal plaske oppi nu faktisk :-)

Godt å ha strømmen tilbake igjen asså. Og ikke minst er det praktisk med bilen på UTSIDEN av garasjen. Etter at vi brøyt ut bilen i stad fungerer den nemlig ikke, på tross av strøm. Den har rett og slett bare bestemt seg for å ikke slippe meg inn..! Garasjen altså... Jaja, god kveld, tittere - med eller uten strøm! ;-)

Tilbake til steinalderen

2011-12-09T10:57:00.000+01:00

Velkommen til steinald....Tomter, mener jeg!

I går kveld sto jeg i dusjen og ante fred og ingen fare. Plutselig ble det bekkmørkt. Min første tanke var selvfølgelig: "Nå kommer det noen for å drepe meg!" Jeg var ikke høy i hatten da jeg fomlet meg frem i mørket. Jeg tok en titt ut av vinduet. Helt mørkt. Ah, great, ingen er her for å drepe meg, det er bare strømmen som har gått i Tomter igjen. Du skjønner, Tomter tåler tydeligvis verken vind, regn eller snø!

Jeg fant en lighter og fikk tent et par stearinlys. En liten time senere dunket det på vinduet. Nicklas sto utenfor. Han hadde prøvd å ringe meg, men nettverket var nede, og ringeklokka fungerte jo ikke. Resten av kvelden satt vi i mørket i stua. Begge var sultne, men all mat var enten fryst eller hadde behov for ovn/mikro. For å si det sånn, nå 14 timer senere er sikkert ikke maten i fryseren min fryst lenger....

I går kveld ladet selvfølgelig telefonen min seg ut. De passer alltid på å time strømbruddet med når jeg har ca 2% strøm igjen på telefonen. Så da Nicklas dro ut døren i dag tidlig måtte jeg bruke stoppeklokka til ovnen (dere vet sånn som man skrur på..?) for å holde sånn nogenlunde oversikt på hva tiden var. Sånn er det i denne digitale verden, ikke en jævla klokke i huset som går på batteri!

Jeg tente stearinlys på badet. Sminket meg, samtidig som jeg holdt et stearinlys ved siden av ansiktet mitt. Jeg gledet meg fælt til å se meg selv i et speil med lys rundt. Kanskje jeg så ut som meg selv, eller kanskje jeg så ut som en shemail som hadde tryna i sminkeboksen...?! Litt spenning i hverdagen vet dere! Håret, som er totalt avhengig av rettetang, var det umulig å gjøre noe med. Det ble plassert i en dott på hodet. Jeg følte meg fresh!

Sånn, endelig klar for å komme meg ut av mørket og videre til jobb! Jeg gikk optimistisk ut døren. Trykket på bryteren til garasjen - og gjett hva? HE HE. Ingenting skjedde! Jeg prøvde å rive opp garasjeporten, men i og med at jeg ikke er hulken fungerte det dårlig. Jeg løp opp til naboen for å låne mobil for å få gitt beskjed til jobb om ståa. Nettverket var fortsatt nede. Ingen mobil å låne. De ba meg løpe til den andre naboen, som hadde fasttelefon, slik at jeg fikk låne den. Ingen var hjemme. Nå i ettertid gikk det dog opp for meg at en fasttelefon hadde hjulpet meg svært lite uten strøm ;-) Naboen ble med ut og vi prøvde sammen, i tre jævla kvarter! Alle biler innelåst i garasjen!

Etter mye om og men fikk jeg møtt mamma, og ble med hjem til henne der det var telefon MED nettverk! Jeg fikk gitt beskjed til jobb om hva slags steinaldertilværelse det er i Tomter, og jeg fikk fått tak i Eirik for å spørre hva som skjer i barnehagen. Det er jo null strøm der også! Nå håper jeg strømmen kommer på snart. Man føler seg litt hemmet uten, kan man si... Null mat, null telefon, null bil, null lys... Tipper det har vært opptil flere frustrerte småbarnsforeldre i Tomter i natt, som har vært avhengig av å både skifte bleier og gi mat i mørket. Ikke minst møtt på utfordringer når det kommer til å koke opp flaskevann ;-) HERLIG!

Kong vinter

2011-12-08T12:12:00.001+01:00

Julefølelsen kom med snøen!

I dag tidlig våknet jeg av at kjæresten kysset meg hadet. Han hadde på seg en kjempefin strikkegenser og jeans. Ved siden av meg i sengen lå lille luring. Han var langt inn i drømmeland, og vi kunne ligge til lading i en halvtime til. Deilig! Det er ikke ofte jeg får følelsen av å "vinne" tid på morgenen :-)

Resten av morgenen gikk med til frokost under dyna i sofaen, musikk og god stemning. Vi var begge opplagte og klare for en ny dag. En sånn start på dagen med Teo er gull. Helt herlig! Jeg roser snøen litt, for den lyser virkelig opp ute, noe vi (hvertfall jeg) trenger!

Ellers i dag, sånn bortsett fra jobb, skal jeg på et jobbintervju i Oslo, og så skal jeg muligens bli healet. Fikk prøve det ut i går, og det er faktisk noe av det sykeste jeg har opplevd. Men mer om det i et annet innlegg :-)

Ha en fin torsdag!!

Tankene spinner

2011-12-07T13:33:00.000+01:00

Jeg ser igjen på fremtiden med skrekkblandet fryd. Å ha en jobb, en fast jobb, er gull verdt. Da vet du i det minste hva du har å forholde deg til i tiden fremover. Du vet at én vesentlig del er på plass, nemlig en fast inntekt - noe vi alle er mer eller mindre avhengige av. De siste årene har jeg hoppet fra vikariat til vikariat. Det tærer på. Aldri vite når det tar slutt, nye mennesker å forholde seg til, en ny hverdag å vende seg til, osv.

Jeg begynte hos Norsk Gjenvinning i mai. Da med tanken om at vikariatet kun skulle vare ut mai. Det ble forlenget én måned, deretter tre måneder, osv. Nå har jeg vært her i åtte måneder, og jeg stortrives. Det er et sosialt firma, der takhøyden er stor og man bryr seg om hverandre. Jeg har blitt glad i mine kollegaer, for første gang i mitt liv! Nå nærmer det seg derimot slutten - denne gangen på ordentlig. Firmaet ble tidligere i år kjøpt opp (the story of my life, alle firmaer jeg jobber i blir kjøpt opp), og på nyåret kommer nye ansatte. Blant annet en som da skal ta over min stilling. Jeg har ventet på det, vært klar over det og forberedt meg mentalt så godt jeg kan. Allikevel er det tungt nå når jeg ser hvor kort tid jeg har igjen her.

Søknader sendes ut. Jeg er igjen jobbsøker. Det er så utrolig slitsomt, og det er ekstra slitsomt å tenke på at jeg kanskje sitter uten jobb i januarmåned. Det knyter seg i nakken min, skuldrene mine og magen min. Jeg blir kvalm! Så, tittere, ønsk meg lykke til - jeg trenger det. Det er ikke alltid like lett å være voksen og ha ræva full av huslån ;-)

Sport vs julefilm

2011-12-06T21:20:00.001+01:00

Ikke lenger grønt gress. Snøen daler ned som bare det. Julestemningen kom fort da. Endelig :-)

Ulempen er at jeg trolig må sette av to timer til jobb i morgen ;-)

Vi bruker dagene til kos, nisseprat (Teo gleder seg sånn til å hilse på nissen), stearinlys, fyr i peisen og sofakos. Såå hyggelig!!

I kveld er det derimot ikke julefilmer som surrer og går på tv. Det er håndballkamp. Uvant med så mye sport på min tv, men jeg får bare lære meg å leve med det ;-) Hittil går det ganske så greit. Håndball begynner faktisk å bli....gøy! Litt gøy!

Ha en fortsatt god kveld, og kjør forsiktig i morgen tidlig :-)

Julen dunket på døra vår også

2011-12-06T00:59:00.001+01:00

Vanligvis er jeg i ekstase i hele desembermåned. Jeg flyr rundt i en konstant julerus. I år har det dessverre ikke føltes sånn - foreløpig. Det grønne gresset utenfor forvirrer meg nemlig litt....

Derfor, i håp om å få den rette stemningen på plass, dro jeg det fine plasttreet mitt ut av garasjen og inn i stua. For jul og god stemning må det være. Det er jo så stas for lille luring :-)

Vi inviterte Eirik hit etter jobb, og sammen har vi tre pyntet juletre, hørt på julemusikk og kosa oss. Tid med mamma og pappa er alltid kos - og så veldig viktig :-) At vi har klart å bevare det sterke vennskapet våres er gull verdt!

Nå er det så koselig her. Litt rødt, men lunt og koselig. Nissene derimot får vente til litt nærmere. Trossalt ;-)

Sov godt, tittere. Jeg sovner nok i det hodet treffer puta! Klem fra meg**

Julebord

2011-12-03T19:25:00.001+01:00

All den deilige julematen er straks ferdig. Gløgg med vodka skal ordnes nå. Straks kommer 17 personer veltende inn døra :-)

Ha en fin kveld alle :-)

Feministen Marilyn French

2011-12-02T13:31:00.000+01:00

Jeg leste noen sitater av Marilyn French på Annette Sjursen sin blogg. De likte jeg godt, så jeg deler dem med dere ;-)

- Den dagen menn skjønner at kvinner aldri kan elske dem dypt og inderlig om de ikke virkelig deler makten, da kommer de til å gi slipp på den. For menn vi bli elsket, akkurat som kvinner.

- Kjønnet som ikke kan kontrollere sitt eget kjønnsorgan, forsøker å kontrollere verden.

– En feminist er en kvinne som ser på seg selv som like verdifull som en mann. Jeg tror ikke at det finnes en kvinne som i bunn og grunn ikke ønsker å bestemme i like stor grad som mannen. Tror du? Det er et faktum at menn styrer verden og dermed kvinner. De kvinnene som ikke arbeider for at dette skal forandres, aksepterer å bli fratatt rettigheter. Det finnes bare en grunn til det, at man ikke tror at man kan like bra.

Jeg avslutter med å sitere Annette:

Vel, jeg hadde aldri regnet meg som en feminist, men fra den uttalelsen av ble jeg det.

Smakebit fra fotograferingen

2011-12-01T22:28:00.000+01:00

Som en leser gjettet, var det Model Day Studio som kontaktet meg. De holder til ved Stortinget i Oslo. Da blir man invitert til gratis sminke og styling av hår + fotografering. Ønsker du å få med deg noen bilder hjem må du betale for det. Det koster, men er fortsatt mye billigere enn Fame. Du kan velge mellom mange forskjellige studioer/bakgrunner, og fotografene er utrolig dyktige til å guide deg gjennom selve fotograferingen om du føler deg litt usikker.

Vi bestemte oss på forhånd for at vi ikke ville ha de typiske "utstillingsbildene", der man har på fin kjole og smiler pent til kamera. Vi ville utfordre oss selv litt, og gjøre noe annet. Det er jo trossalt ikke hver dag man tar bilder på den måten. Og om jeg utfordret meg selv? Gjett om! Jeg husker at en gang i tiden sa jeg noe sånt som "når griser begynner å fly" til det å ta lettkledde bilder av meg selv. Vel.. Det snudde brått i kveld.. Føler dog ikke at jeg gikk langt over grensen min. Uskyldig og morsomt, det var det det var!

Så here it goes...

Da har man gjort det også :-) Hvem som helst kan dra dit, bare å ta kontakt med dem på forhånd og avtale tid. Vi møtte på både barn, gravide, menn og damer - yngre, som eldre!

Kjempegøy!

2011-12-01T20:21:00.001+01:00

Vi har hatt det kjempegøy! Når du blir dollet opp er det bare å kjøre løpet fullt ut. Vi har brutt visse personlige grenser i dag, vi har utfordret oss selv og vi har ledd masse :-)

Fotografen var veldig flink til å få oss til å slappe av! Hurra for han!

Nå skal vi feire med kebab ;-) og så skal jeg hjem til den fine kjæresten min. Kjærestetorsdag!

På vei til O-town

2011-12-01T16:17:00.001+01:00

Live og jeg er på vei inn til Oslo med hver vår bag med klær, grisenervøse begge to. For et par uker siden fikk jeg nemlig en invitasjon til gratis styling-og photoshoot. Med meg kunne jeg ha med en venn, valget falt ikke overraskende nok på Live :-)

Gratis styling ser vi fram i mot begge to. Photoshooten derimot.. Jeg kjenner magen min vrenge seg! Snakk om å føle seg ukomf. Forhåpentligvis går det bedre enn forventet!

Jeg var barnemodell i maange år. Det var ikke noe problem, jeg synes det var kjempegøy! Nå derimot, i en alder der jeg er litt mer skeptisk til meg selv, kan jeg ikke rope ut KJEMPEGØY - enda ;-)

Ønsk oss lykke til!!